Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4. Produksjonen av relativ merverdi - 13. Maskineri og storindustri - 10. Storindustri og jordbruk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
206 Maskineri og storindustri
i ennu høiere grad og nesten motstandsløst, som vi senere skal
vise i enkeltheter. I grevskapene Cambridge og Suffolk blev
f. eks. det dyrkede areal sterkt utvidet i løpet av de siste 20 år,
mens bondebefolkningen samtidig avtok, ikke bare relativt, men
absolutt. I De forenede Stater erstattet landbruksmaskinene
oprinnelig bare arbeiderne i prinsippet, idet farmerne blev
istand til å dyrke mere jord uten at landarbeiderne blev dre-
vet vekk. I året 1861 var 1034 personer i England og Wales be-
skjeftiget med fabrikasjon av landbruksmaskiner, mens bare 1205
landarbeidere hadde arbeide med dampmaskiner og landbruksma-
skiner.
På landet virker storindustrien mest revolusjonerende derved
at den tilintetgjør det gamle samfunds bolverk, bonden, og er-
statter ham med lønnsarbeideren. Derved opstår de samme so-
ciale behov for nytlannelse og de samme motsetninger på landet
som i byene. Teknisk anvendelse av videnskapene trer istedenfor
gammel vane og irrasjonell drift. De gamle bånd som forbandt
håndverk og jordbruk på de tidligste utviklingstrin, blir fullsten-
dig sønderrevet av den kapitalistiske produksjonsmåte. Men sam-
tidig skaper den de materielle betingelser for en ny og høiere syn-
tese: forening av jordbruk og industri i helt utviklet skikkelse og
med motsetninger mellem dem helt utformet. Samtidig som bybe-
folkningen samler sig i store befolkningscentrer og får en stadig
voksende tallmessig overvekt, øker den kapitalistiske produksjon
på den ene side samfundets historiske bevegelsesevne, og for-
styrrer på den annen side stoffskiftet mellem mennesket og na-
turen, idet den forhindrer at de stoffer som menneskene har tatt
vekk fra jorden som næringsmidler og klær vender tilbake til
den igjen, forstyrrer altså den evige naturbetingelse for jordens
varige fruktbarhet. Den skader samtidig byarbeidernes fysiske
sundhet og landarbeidernes åndelige liv. Men idet den ødelegger
1 «De deler folket i to fiendtlige leire av bondske halvtullinger
og inntørkede dverger. Gud i Himmelen. En nasjon delt i jordbruks-
interesser og handelsinteresser tror at den er ved sin forstands bruk,
ja, kaller sig endog oplyst og civilisert, ikke bare på tross av, men som
følge av denne forskrekkelige og unaturlige adskillelse» (David Urqu-
hart: «Familiar Words.») å
Dette sted viser både svakheten og styrken ved den slags kritikk
som både kan bedømme og fordømme nutiden, men ikke forstå den.
v SE. IVS EG?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
