Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 5. Produksjonen av absolutt og relativ merverdi - 15. Svingninger i arbeidskraftens pris og merverdiens størrelse - 4. Arbeidsdagens lengde, arbeidets produktivitet og intensitet varierer samtidig
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Svingninger i arbeidskraftens pris og merverdiens størrelse 231
jorden blir mindre fruktbar, mens matvarer i tilsvarende grad
fordyres. La oss anta at arbeidsdagen er 12 timer, og at dens
verdiprodukt er 6 shilling, hvorav en halvdel erstatter arbeidskraf-
tens verdi, mens den annen halvdel frembringer merverdi. ÅAr-
beidsdagen opdeles altså i 6 timer nødvendig arbeide og 6 timer
merarbeide. Som følge av at landbruksproduktene stiger i verdi,
stiger også arbeidskraftens verdi fra 3 til 4 shilling og den nødven-
dige arbeidstid fra 6 til 8 timer. Forblir arbeidsdagens lengde
uforandret, faller merarbeidet fra 6 til 4 timer, og merverdien fra
3 til 2 shilling. Forlenges arbeidstiden med 2 timer, fra 12 til 14
timer, så forblir merarbeidstiden 6 timer, merverdien 3 shilling.
Men merverdiens størrelse faller i forhold til arbeidskraftens verdi,
målt ved den nødvendige arbeidstid. Økes arbeidstiden med 4
timer, fra 12 til 16 timer, forblir forholdet mellem merarbeide og
nødvendig arbeide uforandret, men merverdiens absolutte størrelse
vokser fra 3 til 4 shilling og merarbeidet fra 6 til 8 timer, med
1/, eller 331/3 %. Avtar arbeidets produktivitet samtidig som
arbeidsdagen forlenges, kan altså merverdiens absolutte størrelse
forbli uforandret, mens dens relative størrelse faller, dens rela-
tive størrelse kan forbli uforandret, mens dens absolutte størrelse
vokser, eller begge kan vokse, alt eftersom arbeidsdagen forlenges
mere eller mindre.
I tiden fra 1799 til 1815 førte de stigende priser på levneds-
midler til en nominell lønnsstigning, uaktet den virkelige arbeids-
lønn uttrykt i livsmidier falt. Herav sluttet West og Ricardo at
en nedgang i jordbrukets produktivitet hadde forårsaket et fall
i merverdiens rate. Denne antagelse, som bare hadde gyldighet
i deres egen fantasi, dannet utgangspunktet for deres senere un-
dersøkelser av størrelsesforholdet mellem arbeidslønn, profitt og
grunnrente. Men i virkeligheten var merverdien vokset både re-
lativt og absolutt i dette tidsrum, på grunn av forlengelse av ar-
beidsdagen og arbeidets stigende intensitet. Det var i denne tid
at den grenseløse forlengelse av arbeidsdagen vant borgerrett,! en
1 Produksjonen av korn og arbeiderantallet holder ikke alltid
skritt med hinannen, men der er åpenbart en grense for hvor langt
de kan adskilles. De arbeidende klassers usedvanlige anstrengelser un-
der dyrtidsperioder, som forårsaker det fall i lønningen som vidne-
utsagnene henviser til (nemlig vidneutsagnene fra den parlamentariske
undersøkelseskommisjon 1814 til 1815), er meget rosverdige forsåvidt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
