Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6. Arbeidslønnen - 17. Omdannelse av arbeidskraftens verdi eller pris til arbeidslønn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
14 Omdannelse av arbeidskraftens verdi eller pris til arbeidslønn
For å kunne selges som vare på markedet måtte arbeidet ihvert-
fall finnes før det blev solgt. Men var arbeideren istand til å gi
sitt arbeide en selvstendig form, så vilde han selge varer og ikke
arbeide.
Bortsett fra disse selvmotsigelser vilde et direkte bytte av pen-
ger, d. v. s. materialisert arbeide, med levende arbeide, enten op-
heve den verdilov som først kan utvikle sig fritt på grunnlag av
den kapitalistiske produksjonsmåte, eller også denne kapitalistiske
produksjonsmåte selv, hvis grunnlag fremforalt er lønnsarbeidet.
La oss anta at en arbeidsdag på 12 timer frembringer en penge-
verdi på 6 shilling. Enten byttes like verdier, og da får arbeideren
6 shilling for sitt 12 timers arbeide. Prisen på hans arbeide vilde
da være lik prisen på hans produkt. I så fall frembringer han
ingen merverdi for arbeidskjøperen, de 6 shilling forvandler sig
ikke til kapital, grunnlaget for den kapitalistiske produksjonsmåte
forsvinner. Men det er nettop den kapitalistiske produksjonsmåte
som er forutsetningen for at han selger sitt arbeide, at det er
lønnsarbeide. Eller også får arbeideren mindre enn 6 shilling for
sitt 12 timers arbeide, d. v. s. han får mindre enn 12 timers ar-
beide i bytte for de 12 timer han yder, 12 timers arbeide byttes
med 10 eller 6 timers arbeide. Denne likestilling av ulike størrel-
ser ophever ikke bare verdiloven, en slik meningsløs selvmotsigelse
kan 1 det hele tatt ikke fremstilles i form av en lov.?
Det hjelper ikke om man forsøker å forklare dette bytte av en
større mengde arbeide med en mindre ved å si at formen er for-
skjellig i de to tilfelle, at arbeidet i det ene tilfelle er materialisert,
1 «Hvis man kaller arbeidet en vare, er det iallfall ikke en vare
av den art som først produseres for å byttes, og som derpå bringes til
markedet, hvor det må ombyttes med andre varer i overensstemmelse
med markedets tilgang på de forskjellige varesorter. Arbeidet frem-
bringes først i det øieblikk det bringes på markedet, eller rettere sagt
det bringes til markedet før det er frembragt.» («Observations on
some verbal disputes etc.»)
2 «Hvis arbeidet betraktes som en vare og kapitalen som arbeidet
frembringer også betraktes som en vare, og hvis verdien av disse to
varer avhenger av arbeidsmengden, så vilde en gitt mengde arbeide . ..
ombyttes med den mengde kapital som er frembragt ved hjelp av den
samine mengde arbeide. Fortidens arbeide vilde . . . ombyttes med den
samme mengde av nutidens arbeide. Men arbeidets verdi sammenlig-
net med verdien av andre varer . . . . bestemmes ikke ved at arbeids-
mengdene er av samme størrelse» (E. G. Wakefield i en note til
«Wealth of Nations».)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
