Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6. Arbeidslønnen - 17. Omdannelse av arbeidskraftens verdi eller pris til arbeidslønn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
16 Omdannelse av arbeidskraftens verdi éller pris til arbeidslønn
dets pris» fra hverdagslivet, for så bakefter å stille spørsmålet
om hvordan denne pris bestemmes. Den blev snart klar over at
svingningene i forholdet mellem tilbud og efterspørsel ikke for-
klarer annet enn at arbeidets markedspriser svinger over og under
en bestemt størrelse, ganske som prisene på alle andre varer.
Dekker tilbud og efterspørsel hinannen, så ophører prissvingnin-
gene under ellers uforandrede forhold. Men da ophører også til-
bud og efterspørsel å forklare nogetsomhelst. Arbeidets pris når
tilbud og efterspørsel dekker hinannen, er dets naturlige pris,
som bestemmes uavhengig av forholdet mellem tilbud og efter-
spørsel. Denne naturlige pris var analysens egentlige gjenstand.
Eller man undersøkte de svingende markedspriser gjennem et
lengere tidsrum, f. eks. et år, og fant at svingningene ophevet
hinannen og gav en gjennemsnittsstørrelse, en konstant størrelse.
Den måtte naturligvis bestemmes på annen måte enn de avvike-
ser som gjensidig ophever hinannen. Denne bestemmende pris
som behersker og regulerer den tilfeldige markedspris, arbeidets
«nødvendige pris» (fysiokratene), eller dets «naturlige pris» (Adam
Smith), kan ikke være annet enn dets verdi uttrykt i penger som
for enhver annen vare. På denne måte trodde socialøkonamene
at de kunde trenge frem gjennem arbeidets tilfeldige priser til
dets verdi. Denne verdi avhang så igjen av produksjonsomkost-
ningene, som for alle andre varers vedkommende. Men
hvad er arbeidets produksjonsomkostninger — er det ar-
beiderens produksjonsomkostninger, det vil si omkostningene
ved å produsere eller reprodusere arbeideren selv? —Ube-
visst lot socialøkonomene dette spørsmål tre istedenfor det
oprinnelige, da de ikke kom av flekken så lenge de beskjef-
tiget sig med arbeidets egne produksjonsomkostninger. Hvad so-
av, godt og vel, la det kvitte sig av med sine urimelige uttrykk, la det
forandre sin sprogdrakt. Alt som trenges er å henvende sig til akade-
miet og be det å utgi en ny utgave av denne institusjons ordbok.»
Det er naturligvis langt mere bekvemt å gå ut fra at arbeidets verdi
i det hele tatt ikke betyr nogetsomhelst. Da kan vi uten videre la
det bety hvadsomhelst. Det er hvad J. B. Say gjør. Spørsmål: «Hvad
er verdi?» Svar: «Det er hvad en ting er verdt.» Spørsmål: «Hvad er
pris?» Svar: «En tings verdi uttrykt i penger.» Spørsmål: «Har jor-
den verdi?» Svar: «Ja, fordi vi gir den en pris.» Verdi er altså hvad
en ting er verdt, og jorden har «verdi» fordi man uttrykker dens verdi
i penger. Dette er iallfall en meget enkel forklaring på årsakssammen-
hengen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
