Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6. Arbeidslønnen - 17. Omdannelse av arbeidskraftens verdi eller pris til arbeidslønn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Omdannelse av arbeidskraftens verdi eller pris til arbeidslømn 17
cialøkonomene kaller arbeidets verdi er derfor i virkeligheten ver-
dien av den arbeidskraft som finnes i arbeiderens person, og som
er likeså forskjellig fra dens funksjon, arbeidet, som en maskin
er forskjellig fra de operasjoner den utfører. Optatt med for-
skjellen mellem arbeidets markedspriser og dets såkalte verdi, med
forholdet mellem denne verdi og profittraten, med forholdet mel-
lem arbeidet og de vareverdier arbeidet frembringer, o.s.v., opda-
get man aldri at analysen i sin utvikling ikke bare hadde ført fra
arbeidets markedspriser til dets formentlige verdi, men også hadde
ledet til at arbeidets verdi igjen var blitt opløst i arbeidskraftens
verdi. Den klassiske socialøkonomis manglende bevissthet om de
resultater som dens egen analyse hadde bragt, dens kritikkløse
godtagelse av begreper som «arbeidets verdi», «arbeidets natur-
lige pris» o.s.v., som det siste fyldestgjørende uttrykk for de verdi-
forhold som blev behandlet, innviklet den, som vi senere skal se,
i uløselige vanskeligheter og selvmotsigelser, mens samtidig et sik-
kert grunnlag blev lagt for vulgærøkonomien, som prinsipielt bare
beskjeftiger sig med overflatefenomener og ytre former.
La oss først undersøke hvilke former arbeidskraftens verdi og
pris antar efter å være omdannet til arbeidslønn.
Vi vet at arbeidskraftens dagsverdi må beregnes på grunnlag
av at arbeideren har en bestemt levetid, og av at arbeidsdagen er
av en bestemt lengde. La oss anta at den sedvanlige arbeidsdag
er på 12 timer og at arbeidskraftens dagsverdi er 3 shilling, som
igjen er pengeuttrykket for en verdi som svarer til 6 arbeids-
timer. Får arbeideren 3 shilling, så får han verdien av sin ar-
beidskraft for en arbeidsdag på 12 timer. Sier man nu at arbeids-
kraftens dagsverdi er verdien av en dags arbeide, så blir resultatet:
12 timers arbeide er verdt 3 shilling. Arbeidskraftens verdi be-
stemmer altså arbeidets verdi eller — uttrykt i penger — arbei-
dets nødvendige pris. Avviker på den annen side arbeidskraf-
tens pris fra dens verdi, så avviker også arbeidets pris fra dets
såkalte verdi.
Da arbeidets verdi bare er et irrasjonelt uttrykk for ar-
beidskraftens verdi, sier det sig selv at arbeidets verdi alltid
må være mindre enn dets verdiprodukt, for kapitalisten lar all-
tid arbeidskraften virke lenger enn nødvendig for å repro-
dusere dens egen verdi. I eksemplet ovenfor er verdien av den
2 — Marx: Kapitalen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
