Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6. Arbeidslønnen - 17. Omdannelse av arbeidskraftens verdi eller pris til arbeidslønn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Omdannelse av arbeidskraftens verdi eller pris til arbeidslønn 19
form som viser den direkte motsetning til det virkelige forhold
som den skjuler. Har verdenshistorien trengt lang tid for å av-
sløre arbeidslønnens hemmelighet, så er på den annen side intet
lettere å forstå enn denne forms nødvendighet, dens årsaker.
Byttehandelen mellem kapital og arbeide foregår tilsynelatende
ganske på samme måte som kjøp og salg av enhver annen vare.
Kjøperen betaler en viss kjøpesum, selgeren leverer en ting som
er forskjellig fra penger. Rettsbevisstheten anerkjenner her i det
høieste en materiell forskjell som finner sitt uttrykk i den retts-
lige formel: «Jeg gir forat du skal gi, jeg gir forat du skal frem-
bringe, jeg frembringer forat du skal gi, jeg frembringer forat
du skal frembringe.»
Da bytteverdi og bruksverdi i og for sig er størrelser som
ikke kan sammenlignes, synes uttrykk som «arbeidets verdi», «ar-
beidets pris» ikke mere irrasjonelle enn uttrykk som «bomullens
verdi» og «bomullens pris». Dertil kommer at arbeideren betales
efter at han har levert sitt arbeide. Men gjennem sin funksjon
som betalingsmiddel virkeliggjør pengene bakefter den solgte tings
verdi eller pris, altså i dette tilfelle arbeidets verdi eller pris.
Endelig er den bruksverdi arbeideren leverer kapitalisten i vir-
keligheten ikke arbeidskraft, men arbeidskraftens funksjon, et
bestemt nyttig arbeide, skredderarbeide, spinnearbeide o.s.v. Sett
fra et annet synspunkt er arbeidet den eneste verdidannende fak-
tor. Det er denne egenskap som adskiller det fra alle andre varer,
men dette faller utenfor grensene for den almindelige bevissthet.
Ser vi saken fra den arbeiders standpunkt som mottar 6 timers
verdiprodukt, la oss si 3 shilling, som betaling for 12 timers ar-
beide, så er hans 12 timers arbeide i virkeligheten det kjøpemiddel
hvormed han betaler de 3 shilling. Verdien av hans arbeids-
kraft kan variere med verdien av hans sedvanlige livsmidler, fra
3 shilling til 4 shilling eller fra 3 shilling til 2 shilling. Eller ar-
beidskraftens pris kan stige til 4 shilling eller falle til 2 shilling
som følge av svingninger i forholdet mellem tilbud og efterspørsel,
selv om arbeidskraftens verdi forblir uforandret og mens arbei-
deren stadig vedblir å arbeide 12 timer hver dag. Derfor fore-
kommer det ham at enhver forandring i størrelsen av den betaling
han mottar, må skyldes en tilsvarende forandring i verdien eller
prisen på hans 12 arbeidstimer. Dette samme forhold forledet der-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
