Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6. Arbeidslønnen - 17. Omdannelse av arbeidskraftens verdi eller pris til arbeidslønn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
20 Omdannelse av arbeidskraftens verdi eller pris til arbeidslønn
imot Adam Smith, for hvem arbeidsdagen er en konstant størrelse,!
til å betrakte arbeidets verdi som uforanderlig, mens verdien av
levnedsmidlene på den annen side varierer, med den følge at
arbeidsdagen fra arbeiderens synspunkt er verdt mere eller min-
dre penger.?
Ser vi på den annen side saken fra kapitalistens synspunkt,
viser det sig visstnok at han vil ha så meget arbeide som mulig
for så lite penger som mulig, og at han derfor praktisk bare er
interessert i forskjellen mellem arbeidskraftens pris og den verdi
arbeidet frembringer. Men han søker å kjøpe alle varer så billig
som mulig, og han forklarer derfor alltid den profitt han inn-
høster som et ganske enkelt resultat av snyteri, idet han kjøper
varene under deres verdi og selger dem over verdien. Derfor
forstår han heller ikke at hvis noget sådant som arbeidets verdi
virkelig fantes og han virkelig betalte denne verdi, så kunde der
ikke finnes kapital, og hans penger vilde ikke forvandles til
kapital.
Dessuten ledsages arbeidslønnens virkelige bevegelser av feno-
mener som synes å vise at det ikke er arbeidskraftens verdi som
betales, men derimot verdien av dens funksjon, arbeidet selv.
Disse fenomener kan vi tilbakeføre til to store grupper. For det
første svinger arbeidslønnen med arbeidsdagens lengde. Man kun-
de like gjerne trekke den slutning at ikke maskinens verdi, men
dens virkninger betales, fordi det koster mere å leie en maskin
for en uke enn for en dag. For det annet er arbeidslønnen ikke
den samme for hver enkelt av de forskjellige arbeidere som alle
utfører det samme arbeide. Slike individuelle variasjoner 1 ar-
beidslønn finner man også i slaverisystemet, hvor arbeidskraften
selges åpent og uten hykleri, og uten at dette fører til slike illu-
sjoner. Under slaverisystemet er det slaveeieren som får for-
delen eller bærer tapet ved at arbeidskraften er bedre eller slet-
tere enn gjennemsnittet. Under lønnssystemet er det arbeideren
selv som tar følgene, fordi arbeidskraften i det første tilfelle sel-
ges av andre, i det annet av arbeideren selv.
Alle ytre former som umiddelbart kan iakttas, fremkaller alltid
1 Bare i forbigående i forbindelse med stykklønnen hentyder A.
Smith til variasjoner i arbeidsdagens lengde.
2 A. Smith: «Wealth of Nations.»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
