Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6. Arbeidslønnen - 18. Timelønn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
24 Timelønn
av familiens egentlige forsørger. Arbeidets pris kan altså ned-
settes også ved andre metoder enn ved å knappe av på den no-
minelle daglønn eller ukelønn.!
Den almindelige lov er: Er dagens eller ukens arbeide gitt,
avhenger daglønnen eller ukelønnen av arbeidets pris, som selv
varierer enten med arbeidskraftens verdi eller med prisens avvi-
kelser fra verdien. Er arbeidets pris gitt, så avhenger daglønnen
eller ukelønnen av dagsarbeidets eller ukearbeidets mengde.
Måleenheten for tidslønnen, prisen på 1 arbeidstime, er lik
arbeidskraftens dagsverdi dividert med den sedvanlige arbeids-
dags timetall. La oss anta at arbeidsdagen varer 12 timer, at
arbeidskraftens dagsverdi er 3 shilling, eller 6 arbeidstimers verdi-
produkt. Prisen på en arbeidstime er under disse omstendigheter
3 pence, dens verdiprodukt 6 pence. Blir nu arbeideren beskjef-
tiget mindre enn 12 timer daglig (eller mindre enn 6 dager i
uken), f. eks. bare 6 eller 8 timer, så får han på grunnlag av
denne pris for arbeidet bare 2 eller 24 shilling i daglønn. Da
han ifølge vår forutsetning må arbeide gjennemsnittlig 6 timer
for å frembringe en verdi som svarer til verdien av hans arbeids-
kraft, og da han ifølge den samme forutsetning bare arbeider en
halv time av hver arbeidstime for sig selv, og en halv time for
kapitalisten, er det klart at han ikke kan tilegne sig 6 timers
verdiprodukt når han arbeider mindre enn 12 timer. Mens vi
tidligere har sett de ødeleggende følger av overtidsarbeide, viser
det sig her at også avkortet arbeidstid kan fremkalle nød blandt
arbeiderne.?
1 Dette utvikler den mest fanatiske representant for det industri-
elle bourgeoisie i det 18de århundrede, den ofte citerte forfatter av
«Essay on Trade and Commerce» på en riktig måte, selv om hans frem-
stilling er noget forvirret: «Det er arbeidets mengde og ikke dets
pris (han forstår hermed den nominelle dag- eller ukelønn) som blir
bestemt gjennem livsmidlenes pris. Blir prisen på livsmidlene sterkt
nedsatt, så må naturligvis også arbeidets mengde nedsettes i samme
forhold .... Fabrikantene vet at der finnes forskjellige andre me-
toder til å heve og senke arbeidets pris enn den å forandre prisens
nominelle størrelse» N. W. Senior sier i «Three Lectures on the Rate
of Wages», hvor han benytter West’s skrift uten å angi sin kilde,
blandt annet: «Arbeideren er hovedsakelig interessert i arbeidslønnens
høide» Arbeideren er altså hovedsakelig interessert i hvad han får,
arbeidslønnens nominelle størrelse, ikke hvad han gir, arbeidets mengde.
2 Virkningen av en slik unormal nedsettelse av arbeidstiden er
helt forskjellig fra virkningen av en almindelig forkortelse av arbeids-
dagen gjennemført ved lov. Den første har ikke noget å gjøre med
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
