Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6. Arbeidslønnen - 18. Timelønn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Timelønn er
Blir timelønnen bestemt på en slik måte at kapitalisten ikke
forplikter sig til å betale en bestemt daglønn eller ukelønn, men
bare å betale for de arbeidstimer han finner fordelaktig å be-
nytte arbeideren, så kan han la arbeidet vare kortere tid enn
oprinnelig var forutsatt, da timelønnen eller måleenheten for ar-
beidets pris blev fastsatt. Da denne måleenhet er bestemt ved
forholdet arbeidskraftens dagsverdi
& arbeidsdagens timetall
mening når arbeidsdagen ikke inneholder et bestemt antall arbeids-
timer. Sammenhengen mellem det betalte og det ubetalte arbeide
forsvinner. Kapitalisten kan nu tilvende sig en bestemt mengde
merarbeide fra arbeideren uten å la ham selv beholde den ar-
beidstid som er nødvendig for hans eget underhold. Arbeidet ta-
per enhver regelmessighet, og kapitalisten kan ganske vilkårlig
og efter sin øieblikkelige interesse la det forferdeligste over-
arbeide veksle med relativ eller fullstendig arbeidsløshet. Han kan
forlenge arbeidsdagen langt utover den sedvanlige varighet uten
å gi arbeideren nogen erstatning, under påskudd av å betale ar-
beidets «normale pris». Derfor utbrøt der i 1860 en velbegrun-
net bevegelse blandt bygningsarbeiderne i London for å forhindre
kapitalistene fra å innføre timelønn av denne art. Loven om
normalarbeidsdagen gjorde en ende på dette uvesen, men var
naturligvis uten betydning for den arbeidsløshet som skyldes ma-
skineriets inntrengen, anvendelse av mindre kvalifisert arbeids-
kraft og partielle eller almindelige kriser.
Samtidig som daglønnen eller ukelønnen stiger, kan arbeidets
pris tilsynelatende forbli uforandret, mens den i virkeligheten
synker under det normale nivå. Dette er alltid tilfelle når ar-
beidets pris forblir uforandret, samtidig som arbeidsdagen forlen-
ges utover dens normale varighet. Når nevneren vokser i brøken
arbeidskraftens dagsverdi vokser telleren hurtigere, fordi slitet
arbeidsdagens timetall ,
på arbeidskraften øker langt hurtigere enn arbeidsdagen. I mange
taper den naturligvis enhver
arbeidsdagens absolutte lengde, og det kan like godt inntreffe ved 15
timers dag som ved 6 timers dag. Arbeidets normalc pris er i første
tilfelle beregnet på grunnlag av at arbeideren hver dag gjennemsnittlig
arbeider 15 timer, i det annet tilfelle er forutsetningen at han arbeider
6 timer. Virkningen blir derfor den samme om han i det ene tilfelle
bare blir beskjeftiget 71% time, i det annet tilfelle bare 3 timer.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
