Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6. Arbeidslønnen - 19. Stykklønn eller akkordlønn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
NITTENDE KAPITEL
STYKKLØNN ELLER AKKORDLØNN
Akkordlønn er ikke annet enn timelønn i ny skikkelse, ganske
som timelønnen er avledet av arbeidskraftens verdi eller pris.
Ved første øiekast ser det ut som om akkordlønnen er en be-
taling for den bruksverdi arbeideren har fremstillet, for det ar-
beide som allerede er nedlagt i produktet, og ikke en betaling
for arbeidskraften, for levende arbeide. Det ser ut som om pri-
sen for dette arbeide ikke som ved timelønnen er bestemt ved
arbeidskraftens dagsverdi
brøk: arbeidsdagens timetall —
ydeevne.!
Allerede den kjensgjerning at begge former for arbeidslønn
anvendes ved siden av hinannen i de samme industrigrener burde
være egnet til å svekke tilliden til at denne umiddelbare iakt-
tagelse svarer til virkeligheten. F. eks.: «Typografene i London
arbeider i almindelighet på akkord, timelønn er en undtagelse,
mens typografene utover landet har timelønn, akkordlønn er der
en undtagelse. Skibstømmermennene i London arbeider på akkord-
lønn, mens timelønn er almindelig i alle mindre engelske havner.»?
, men derimot av produsentens
1 «Akkordsystemet betegner en bestemt epoke i arbeidernes historie.
Det danner et mellemledd mellem den stilling hvori den rene daglønner
som er avhengig av kapitalistens vilje befinner sig, og de samarbeidende
håndverkere, som man kan håbe i en ikke særlig fjern fremtid vil forene
håndverkeren og kapitalisten i en person. Akkordarbeiderne er i vir-
keligheten deres egne herrer, selv om de arbeider for en kapitalist.»
(John Watts: «Trade Societies and Strikes, Machinery and Cooperative
Societies») Jeg citerer dette lille skrift fordi det er en sann kloakk
av forlengst forrådnede apologetiske banaliteter. Den samme hr. Watts
gjorde det tidligere i owenisme og publiserte i 1845 et annet lite skrift:
«Facts and Fictions of Political Ecomony», hvor han blandt annet sier
at eiendom er røveri. Det er allerede lenge siden.
2 T.J. Dunning: «Trades Unions and Strikes».
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
