Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6. Arbeidslønnen - 19. Stykklønn eller akkordlønn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
34 Stykklønn eller akkordlønn
forlenge arbeidsdagen, da hans daglønn og ukelønn derved stiger.!
Derpå melder den samme reaksjon sig som vi allerede har skildret
for timelønnens vedkommende, helt bortsett fra at arbeidets pris
i virkeligheten faller når arbeidsdagen forlenges selv om stykkløn-
nen forblir uforandret.
Ved timelønn betales i almindelighet samme arbeidslønn for
samme slags arbeide, ved akkord derimot måles visstnok arbeids-
tidens pris ved en bestemt mengde produkter, men da den ene
arbeider fremstiller ferre produkter i løpet av et bestemt tidsrum
enn gjennemsnittet, den annen en gjennemsnittlig mengde, den
tredje mer enn gjennemsnittet, varierer arbeidslønnen med de
forskjellige arbeideres ydeevne. Der blir altså stor forskjell mel-
lem de enkelte arbeideres virkelige inntekter alt efter dyktighet,
energi, kraft og utholdenhet.” Dette endrer naturligvis intet i
det herskende forhold mellem kapital og lønnsarbeide. For det
første utjevnes de individuelle forskjelligheter for verkstedet som
helhet, slik at der i løpet av en bestemt arbeidstid alltid fremstilles
en gjennemsnittlig mengde produkter, mens den totallønn som be-
tales, alltid vil svare omtrent til gjennemsnittslønnen i den indu-
strigren det dreier sig om. For det annet blir forholdet mellem
arbeidslønn og merverdi uforandret, da den enkelte arbeiders indi-
viduelle lønn svarer til den mengde merverdi som han individuelt
sine medarbeidere, som bare får almindelig lønn, til den ytterste ar-
beidsydelse . .... Dette forklarer tilstrekkelig kapitalistenes klage over
at fagforeningene lammer energi, virksomhet og overlegen dyktighet, og
gjør alle kommentarer overflødige» (Dunning: «Trades Unions and
Strikes».) Da forfatteren selv er arbeider og sekretær for en fagfor-
ening, kunde man kanskje tro at dette er en overdrivelse. Men man
kan jo også lese artiklen «Labourer» i J. Ch. Mortons «høist respektable»
landbruksleksikon, hvor denne metode anbefales forpakterne som den
mest probate.
1 «Alle som arbeider på akkord .... drar fordel av at de lovlige
grenser for arbeidsdagen overskrides. Det viser sig at de kvinnelige
vevere i ganske særlig grad er villige til å arbeide overtid.» («Reports
etc. April 1858».) «Dette akkordsystem som er så fordelaktig for ka-
pitalistene, har som sitt direkte formål å opmuntre de unge potte-
makere til hensynsløst overtidsarbeide de 4 eller 5 år de får akkord-
betaling, men til meget lave satser. Dette er en av de viktigste år-
saker til pottemakernes fysiske degenerasjon.» («Children’s Employment
Commission, First Report».)
2 «Når arbeidet i noget håndverk betales pr. stykke eller efter
akkord . ... kan lønningene variere meget .... Men ved dagarbeide
fastsettes i almindelighet et jevnt lønnsnivå som både arbeidere og
arbeidskjøpere anerkjenner som standardlønn i faget.» (Dunning:
«Trades Unions and Strikes».)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
