Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6. Arbeidslønnen - 19. Stykklønn eller akkordlønn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Stykklønn eller akkordlønn 35
leverer. Men det større spillerum som stykklønnen gir den enkelte
arbeider, har på den ene side en tendens til å utvikle hans indi-
vidualitet, og dermed også hans frihetsfølelse, selvstendighet og
selvkontroll, på den annen side utvikles også den innbyrdes kon-
kurranse mellem arbeiderne. Stykklønnen har derfor en tendens
til å heve enkelte dyktige arbeideres lønn over gjennemsnittet,
samtidig som den senker den gjennemsnittlige lønn. Men når en
bestemt stykklønn har festnet sig gjennem lang tids sedvane, og
det er forbundet med særlige vanskeligheter å senke den, hender
det også at arbeidskjøperen ved maktsprog forandrer stykklønnen
til timelønn. Båndvevernes store streik i Coventry i 1860 var
rettet mot en slik forandring.! Endelig er stykklønnen en viktig
støtte for timelønnssystemet.?
Av den fremstilling som hittil er gitt, fremgår det at stykk-
lønnen er den form for arbeidslønn som svarer best til den kapi-
talistiske produksjonsmåte. Uaktet den på mgen måte er ny —
den omtales officielt ved siden av timelønnen blandt annet i de
franske og engelske arbeiderlover i det l4de århundrede — får
den dog først større betydning under den egentlige manufaktur-
periode. I storindustriens «Sturm- und Drang»-periode, særlig
fra 1797 til 1815, brukes stykklønnen som et middel til å forlenge
arbeidsdagen og nedsette arbeidslønnen. Der finnes meget viktig
materiale med hensyn til arbeidslønnens bevegelser i løpet av
denne periode i blåbøkene: «Report and Evidence from the Select
Commitee on Petitions respecting the Corn Laws» (parlamentsesjo-
nen 1813—14) og i «Report from the Lords Commitee, on the
State of the Growth, Commerce and Consumption of Grain, and
all Laws relating thereto» (sesjonen 1814—15). Man finner her
1 «Håndverksvennenes arbeidslønn betales enten efter dag eller
efter stykke .... Mestrene vet omtrent hvor meget arbeide arbei-
derne daglig kan utføre i sitt fag, og betaler dem derfor i forhold til
det arbeide som de utfører. Da arbeider svennenc så meget som de
kan i sin egen interesse uten at opsyn er nødvendig.» (Cantillon:
«Essai sur la Nature du Commerce en Général».)
2 «Hvor ofte ser vi ikke at fabrikantene i enkelte verksteder an-
setter langt flere arbeidere enn de kan få bruk for. I mange tilfelle
ansettes flere arbeidere i påvente av at arbeide skal komme, hvilket
ofte viser sig å være ganske illusorisk. I betraktning av at de får
akkordlønn, sier fabrikanten til sig selv at han ikke løper nogen risiko,
idet tidstapet faller på arbeiderne.» (H. Gregoir: «les Typographes
devant le Tribunal Correctionnel de Bruxelles».)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
