Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7. Kapitalens akkumulasjonsprosess - 22. Merverdiens forvandling til kapital - 5. Det såkalte lønningsfond
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
94 Merverdiens forvandling til kapital
land. Godtar man hans dogme, blir de almindeligste hendelser i
produksjonsprosessen som f. eks. dens plutselige utvidelser og sam-
mentrekninger, ja endog akkumulasjonen, fullstendig uforståelige.l
Benthams læresetning blev anvendt både av ham selv og av Malt-
hus, James Mill, MacCulloch o.s.v. til forsvar for kapitalen, særlig
for å fremstille den variable kapital, den del av kapitalen som
omsettes i arbeidskraft, som en fast størrelse. De materielle ting
hvorav den variable kapital består, d. v. s. de livsmidler som den
representerer, eller det såkalte lønningsfond, blev omgjerdet av
uoverstigelige naturskranker og omfablet til en avsondret del av
den samfundsmessige rigdom. En bestemt mengde levende ar-
beide kreves for å sette i bevegelse den del av den samfundsmes-
sige rigdom som skal fungere som konstant kapital, eller mate-
rielt betraktet, som produksjonsmidler. Denne arbeidsmengde av-
henger av de tekniske forhold. Men det antall arbeidere som tren-
ges for å levere denne mengde arbeide er ikke gitt, for antallet
veksler med utbytningsgraden av den enkelte arbeider. Heller
ikke er arbeidskraftens pris gitt, men bare en overmåde elastisk
minimumsgrense. De kjensgjerninger som ligger til grunn for
dette dogme er følgende: På den ene side har arbeideren ingen
medbestemmelsesrett ved opdelingen av den samfundsmessige rig-
dom i forbruksvarer for kapitalistene og i produksjonsmidler. På
den annen side kan han bare i de gunstigste undtagelsestilfelle
øke det såkalte «lønningsfond» på bekostning av de rikes forbruks-
inntekter.
ridisk. Kunstkritikk er skadelig fordi den forstyrrer ærbare folk i deres
nydelse av Martin Tupper o.s.v. Med slikt har den gode mann, hvis
valgsprog var: ingen dag uten en skreven linje, fylt berge av bøker. Hvis
jeg hadde min venn Heinrich Heines kurage, så vilde jeg kalle hr. Jere-
mias et geni i borgerlig dumhet.
1 «Socialøkonomene er tilbøielige til å betrakte en gitt mengde
kapital og et gitt antall arbeidere som et produksjonsredskap av ufor-
anderlig styrke, som virker med en bestemt uforanderlig intensitet. De
som påstår at varer er de eneste virkende faktorer i produksjonen, be-
viser at produksjonen aldri vilde kunne utvides, for det er en uune-
værlig betingelse for enhver utvidelse av produksjonen at mengden av
livsmidler, råmaterialer og verktøi allerede er forøket. Påstanden sier
i virkeligheten at produksjonen ikke kan utvides undtagen hvis den
allerede på forhånd er utvidet, eller med andre ord at enhver utvidelse
er umulig.» (Bailey: «Money and its Vicissitudes».) Bailey kritiserer
denne læresetning vesentlig fra omsetningens standpunkt.
2 J. St. Mill sier i sin «Principles of Political Economy»: «Det
virkelig utmattende og virkelig motbydelige arbeide er næsten alltid
dårligere betalt enn alt annet, istedenfor å være bedre betalt .... Jo
mere motbydelig et arbeide er, desto sikrere er det at lønnen er liten
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
