Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7. Kapitalens akkumulasjonsprosess - 22. Merverdiens forvandling til kapital - 5. Det såkalte lønningsfond
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Merverdiens forvandling til kapital 93
5. DET SÅKALTE LØNNINGSFOND.
Det viste sig i løpet av denne undersøkelse at kapitalen ikke
er en fast størrelse, men en elastisk del av den samfundsmessige
rigdom, som stadig fluktuerer med merverdiens opdeling i person-
lige utgifter og ny kapitaldannelse. Det viste sig videre at selv
om størrelsen av den virkende kapital er gitt, er den arbeidskraft
som kapitalen betjener sig av, videnskapen og jorden (som øko-
nomisk omfatter alle arbeidsgjenstander som er tilstede i naturen
uten menneskets hjelp), elastiske krefter som innenfor visse gren-
ser gir kapitalen fritt spillerum, uavhengig av dens egen stør-
relse. Vi så i denne forbindelse bort fra alle forhold som skyldes
omsetningen, og som kan gi kapitaler av samme størrelse meget
forskjellig virkning. Vi forutsatte at den kapitalistiske produk-
sjonsmåte forelå i sin renhet, at den kapitalistiske produk-
sjons begrensninger bestod, og vi bortså derfor fra enhver plan-
messig og rasjonell forbindelse mellem produksjonsmidlene og ar-
beidskraften. Den klassiske socialøkonomi har alltid pleiet å be-
trakte den samfundsmessige kapital som en uforanderlig størrelse
med en uforanderlig virkningsgrad. Men denne fordom vant først
et dogmes fasthet gjennem erkefilisteren Jeremias Bentham, dette
nøkterne, pedantiske, skvaldrende orakel for det 19de århundredes
jevne borgerskap.. Bentham er blandt filosofene hvad Martin
Tupper er blandt dikterne.” Begge kunde bare fabrikeres i Eng-
1 Se blandt annet J. Bentham: «Theorie des Peines et des Ré-
compenses».
2 Jeremias Bentham er et rent engelsk fenomen. Selv vår egen
filosof Christian Wolf ikke undtatt, har det aldri nogensinne i noget
land før hendt at hjemmebakte banaliteter er blitt servert med slik
selvtilfredshet. Nyttighetsprinsippet var ikke Benthams opfinnelse.
Han gjentar bare fullkommen åndløst hvad Helvetius og andre fransk-
menn hadde sagt med stor åndrikhet allerede i det 18de århundrede.
Hvis man f. eks. vil vite hvad nytten er ved en hund, så må man ut-
grunne hundenaturen. Hundenaturen selv kan derimot ikke rekon-
strueres ut fra noget nyttighetsprinsipp. Anvendt på mennesker betyr
dette at hvis man vil bedømme alle menneskelige bevegelser, handlinger
og forhold efter nyttighetsprinsippet, så må man først utforske den
menneskelige natur i sin almindelighet, og derpå vise hvordan den
forandrer sig i forskjellige tidsperioder. Men Bentham gjør kort pro-
sess. Med den naiveste selvfølgelighet forutsetter han at den moderne
spissborger, særlig den engelske spissborger, er det normale menneske.
Alt det som synes nyttig for dette merkelige normalvesen og dets ver-
den, er nyttig i og for sig. På dette grunnlag bedømmer han fortiden,
nutiden og fremtiden. Den kristne religion er f. eks. nyttig fordi
den religiøst fordømmer de samme ting som straffeloven fordømmer ju-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
