Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7. Kapitalens akkumulasjonsprosess - 23. Den almindelige lov for kapitalistisk akkumulasjon - 1. Voksende efterspørsel efter arbeidskraft som følge av akkumulasjon når kapitalens sammensetning forblir uforandret
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
98 Den almindelige lov for kapitalistisk akkumulasjon
arbeidskraft som kapitalen uophørlig må tilegne sig for å kunne
frembringe verdier, er i virkeligheten et ledd i kapitalens egen
reproduksjon. Arbeiderne kan ikke løsrive sig fra kapitalen, og
deres livegenskap tildekkes bare ved at de stadig selger sig til
skiftende kapitalister. Kapitalens akkumulasjon er samtidig for-
merelse av proletariatet.!
Den klassiske socialøkonomi tilla denne sats så stor vekt at
A. Smith, Ricardo og amdre, som tidligere nevnt, endog begikk
den feil å tro at akkumulasjonen ledet til at de produktive arbei-
dere forbrukte hele den kapitaliserte del av merproduktet, eller
at merproduktet blev omdannet til stadig flere lønnsarbeidere.
Allerede i 1696 sier John Bellers: «Hvis en mann eiet 100,000
acres og likeså mange pund sterling og likeså meget kveg, men
var uten arbeidere, hvad annet vilde så denne rike mann selv
være enn en arbeider? Og da arbeiderne gjør folk rike, vil der
være flere rike jo flere arbeidere det er.... De fattiges arbeide
er de rikes gullgrube.»” Bernhard de Mandeville skrev på lig-
nende måte i begynnelsen av det 18de århundrede: «Hvor eien-
domsretten er beskyttet, vil det være lettere å leve uten penger
tnn uten fattige, for hvem vilde ellers utføre arbeidet? .... Ar-
beiderne bør beskyttes mot sult, men de bør på den annen side
ikke få noget som det er umaken verdt å spare. Hvis det nu
og da hender at en mann ved usedvanlig flid og selvfornektelse
arbeider sig op fra den klasse hvor han er født, skal ingen hindre
ham i det. Det er utvilsomt det klokeste hver enkelt mann og
hver enkelt familie kan gjøre å leve sparsommelig. Men det er
1 Karl Marx: «Lohnarbeit und Kapital». «Når undertrykkelsen
av massene er den samme, vil et land være rikere jo flere proletarer
det har.» (Collins: «L’Economie Politique, Source des Révolutions et
des Utopies prétendues Socialistes».) Begrepet «proletarer» omfatter i
økonomisk betydning ingen andre enn de lønnsarbeidere som frem-
bringer kapital og som blir kastet på gaten såsnart kapitalen ikke tren-
ger dem i sin verdiproduksjon. «Urskogens sykelige proletar» er et av
Roschers eiendommelige fantomer. Urskogens beboer er eier av ursko-
gen, og behandler urskogen som sin eiendom likeså ugenert som orangu-
tangen gjør det. Han er altså ikke proletar. Dette vilde bare være
tilfelle hvis urskogen utbyttet ham, og han ikke urskogen. Hvad hans
sundhetstilstand angår kan han vel tåle sammenligning ikke bare med
de moderne proletarer, men også med den syfilitiske og skrofuløse
«ærbarhet». Dog forstår hr. Roscher sannsynligvis med «urskog» vel
egentlig den nærliggende Liineburger Hede.
2 John Bellers: <«Proposals for raising a Colledge of Industry.
London 1696».
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
