Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7. Kapitalens akkumulasjonsprosess - 23. Den almindelige lov for kapitalistisk akkumulasjon - 1. Voksende efterspørsel efter arbeidskraft som følge av akkumulasjon når kapitalens sammensetning forblir uforandret
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Den almindelige lov for kapitalistisk akkumulasjon 99
i alle rike nasjoners interesse at størstedelen av de fattige aldri
er uten arbeide, og at de allikevel bestandig forbruker hvad de
tjener.... De som tjener sitt brød ved sitt daglige arbeide, har
ingen annen grunn til å gjøre sig nyttige enn nøden, som det er
klokt å lindre, men tåpelig å helbrede. Det eneste som kan gjøre
en arbeidende mann flittig er en rimelig arbeidslønn. For liten
arbeidslønn gjør ham fortvilet eller hjelpeløs, alt efter hans tem-
perament, for stor arbeidslønn gjør ham frekk eller doven....
Det fremgår klart av det som hittil er sagt, at i en fri nasjon
hvor slaver ikke er tillatt, består den sikreste rigdom av et stort
antall arbeidsomme fattige. Bortsett fra at de er den aldri svik-
tende tilførselskilde for flåte og armé, vilde der uten dem ikke
finnes gleder, og intet lands produkter vilde være av verdi. For
at samfundet (som naturligvis består av dem som ikke arbeider)
skal være lykkelig og folket tilfreds selv under de beskjedneste
forhold, er det nødvendig at de fleste er både uvidende og fattige.
Kunnskap utvider og mangfoldiggjør våre ønsker, og jo ferre ting
en mann ønsker sig, desto lettere er det å tilfredsstille hans be-
hov.»! Mandeville, en forøvrig ærlig og intelligent mann, forstod
ikke at produksjonens egen mekanikk forøker de «arbeidsomme
fattiges» antall, samtidig som den forøker kapitalen selv. Akku-
mulasjonsprosessen forøker antallet av de arbeidere som omdanner
sin arbeidskraft til en stadig voksende verdiforøkende kraft for
den voksende kapital. Derved tvinges de også til stadig å bevare
sitt avhengighetsforhold til sitt eget, i kapitalisten personifiserte
produkt. Med hensyn til dette avhengighetsforhold skriver Sir
F. M. Eden: «Vår jords naturlige avkastning er aldeles utilstrek-
kelig for vårt underhold. Vi kan hverken få klær, hus eller mat
uten som følge av forutgående arbeide. I det minste en del av
samfundet må derfor arbeide utrettelig.... Det er andre som
uaktet de «hverken spinner eller arbeider», allikevel har herre-
dømme over arbeidernes produkter, men som utelukkende har
civilisasjonen og ordenen å takke for at de er fritatt fra ar-
beide.... Det er i utpreget grad skapt av den rettsorden som
1 B. de Mandeville: «The Fable of the Bees». «Mådeholdent liv og
stadig arbeide er for de fattige veien til materiell lykke (hvorunder
han forstår lengst mulig arbeidsdag og minst mulig livsmidler) og til
rigdom for staten (nemlig for grunneiere, kapitalister og deres politiske
representanter og agenter)» («An Essay on Trade and Commerce».)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
