Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7. Kapitalens akkumulasjonsprosess - 23. Den almindelige lov for kapitalistisk akkumulasjon - 1. Voksende efterspørsel efter arbeidskraft som følge av akkumulasjon når kapitalens sammensetning forblir uforandret
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
|
|
100 Den almindelige lov for kapitalistisk akkumulasjon
ved siden av arbeidet har anerkjent andre midler for å tilegne
sig. eiendom ..... Folk som har private formuer .... har slett
ikke opnådd denne fordel ved sin egen fremragende dyktighet,
men næsten udelukkende.... ved andres arbeide. Det er ikke
eiendomsrett til jord eller penger, men herredømme over arbeide
som adskiller de velhavende fra den arbeidende del av samfun-
det.... Denne plan (som Eden hadde fremsatt) vilde gi den be-
siddende del av samfundet tilstrekkelig, men ikke for stor, inn-
flydelse og makt over dem som arbeider, mens arbeiderne ikke
vilde komme til å stå i en elendig og ufri stilling, men derimot i
et slikt tålelig og liberalt avhengighetsforhold, som enhver som
kjenner den menneskelige natur og menneskenes historie, vil inn-
rømme er nødvendig for at de selv skal befinne sig vel.»* Sir
F. M. Eden var forøvrig den eneste av A. Smiths elever i det 18de
århundrede som ydet noget av betydning:.*
1 Eden skulde ha spurt sig selv hvordan de borgerlige institusjo-
ner er opstått. Idet han tar sitt utgangspunkt i den juridiske illusjon,
betrakter han ikke rettsordningen som et produkt av de materielle pro-
duksjonsforhold, men omvendt produksjonsforholdene som et produkt av
rettsordningen. Linguet kastet Montesquieus illusoriske «Lovenes ånd»
overbord med en eneste setning: «Lovens ånd, det er eiendomsretten.»
2 Eden: «The State of the Poor, or an History of the Labouring
Classes in England.»
3 Skulde leseren tenke på Malthus, hvis «Essay on Population»
utkom i 1798, vil jeg minne om at dette skrift i sin første form ikke
er ånnet enn et elevmessig, overfladisk og prestelig plagiat av De Foe,
Sir James Steuart, Townsend, Franklin, Wallace o.s.v., og at det ikke
inneholder en eneste selvstendig tanke. Den store opsikt som skriftet
vakte, skyldes udelukkende partiinteresser. Den franske revolusjon
hadde funnet lidenskapelige forsvarere i England. <«Befolkningsprin-
sippet», som langsomt blev utarbeidet i løpet av det 18de århundrede,
for derpå å forkynnes med pauker og trompeter under en stor social
krise, som den ufeilbarlige motgift mot Condorcets og andres lære, blev
hilst med jubel av det engelske oligarki som det mest virkningsfulle
middel mot enhver tendens i retning av videre menneskelig utvikling.
Malthus som selv var i høieste grad forbauset over den virkning han
opnådde, gav sig da til å innpasse gammelt og tilfeldig sammenkrasset
materiale i det gamle skjema, og nytt materiale som han imidlertid
ikke hadde opdaget selv, men tok fra andre. I forbigående bemerket
hadde Malthus avgitt munkeløftet om å leve i cølibat, uaktet han var
prest i den engelske høikirke. Dette er nemlig en av betingelsene for
«fellowship» i det protestantiske universitet i Cambridge. «Vi tillater
-do ’2uoy ua 18) ue3ou agu uaw *J9JSgIsJaAIUN PEA oIPØIG 99713 oYY
hører han å være broder ved universitetet.» («Reports of Cambridge
University Commission».) Malthus adskiller sig i denne henseende for-
delaktig fra de andre protestantiske prester, som selv har avkastet det
katolske prestecølibat og har virkeliggjort bibelens pålegg: «Vær frukt-
bare og former Eder», så virkningsfullt at de overalt bidrar til befolk-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
