Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7. Kapitalens akkumulasjonsprosess - 23. Den almindelige lov for kapitalistisk akkumulasjon - 1. Voksende efterspørsel efter arbeidskraft som følge av akkumulasjon når kapitalens sammensetning forblir uforandret
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
102 Den almindelige lov for kapitalistisk akkumulasjon
lønnsarbeiderne. Stigende arbeidslønn som følge av kapitalens
egen vekst, fører i virkeligheten bare til at den gylne lenke
som lønnsarbeideren har smidd sig selv, nu er lettere å bære og
tillater ham større bevegelsesfrihet. I diskusjonene om dette spørs-
mål har man som oftest oversett hovedsaken, nemlig den kapital-
istiske produksjons egenart. Arbeidskraften kjøpes, ikke for å til-
fredsstille kjøperens personlige behov ved umiddelbare tjenester
eller ved de produkter som fremstilles. Formålet er å frembringe
nye kapitalverdier, produksjon av varer som inneholder mere ar-
beide enn der betales for, varer som altså inneholder en verdi som
ikke koster kapitalisten noget, men som allikevel realiseres gjennem
varens salg. Produksjon av merverdi eller profitt er denne pro-
duksjonsmåtes absolutte lov. Arbeidskraften er bare salgbar når
den bevarer produksjonsmidlene som kapital, reproduserer sin egen
dem vill på veien til himlen». (Petty: «A Treatise on Taxes and
Contributions».) A. Smith’s holdning til sin tids presteskap vil fremgå
av følgende episode: Dr. Horne, høikirkelig biskop i Norwich, bebreidet
Adam Smith at han i et åpent brev til mr. Strahan baktalte sin venn
Hume ved å fortelle at «Hume underholdt sig på dødssengen med Lu-
cian og whist», og fordi han hadde den uforskammethet å skrive som
følger om Hume: <«Jeg har alltid, både da han levet og nu efter hans
død, ansett Hume for å ha nådd så nær op til idealet for et virkelig
klokt og godt menneske som i det hele er forenelig med den menne-
skelige naturs skrøpelighet.» Biskopen utbryter forferdet: «Er det rik-
tig av Dem, min herre, å fremstille for oss som et eksempel på visdom
og dyd et menneske hvis karakter og handlinger synes å vise at han
har vært besatt av en uovervinnelig motvilje mot alt som heter reli-
gion, og som anstrengte hver nerve for å utrydde og undertrykke all
religiøs følelse blandt menneskene, forat ordet selv, hvis han kunde
opnå det, ikke mere skulde erindres?» «Men la ikke den som elsker
sannheten lape motet, ateismen kan ikke holde sig lenge» Adam Smith
«hadde den utrolige ondskap» å agitere for ateismen i landet. Tilslutt:
«Alt i alt, hr. doktor, er Deres hensikter gode nok, men jeg tror ikke
det vil lykkes Dem denne gang. De vilde ved Humes eksempel vise oss
at ateismen er den eneste medisin for et nedtrykt sinn og den riktige
motgift mot frykt og død .... De kan jo smile over Babylons ruiner
og gratulere den forherdede Farao med hans undergang i Det røde
Hav.» En ortodoks venn fra studenterdagene skrev om Å. Smith efter
hans død: «Smiths vel begrunnende tilknytning til Hume .... hin-
dret ham fra å bli en kristen. Når han traff en ærlig mann som han
likte, så var han villig til å tro næsten hvad han så enn sa. Derfor
trodde han også hvert ord Hume sa. Hadde han sagt at månen var
gjort av en grønn ost, så hadde han trodd det. Derfor trodde han det
også når Hume sa at det ikke var nogen gud og ingen mirakler ...
Han nærmet sig republikanerne i sine politiske opfatninger.» (James
Anderson: «The Bee».) Presten Th. Chalmers mistenker A. Smith for
å ha opfunnet kategorien «uproduktiv arbeider» av ren ondskap og
med særlig henblikk på de protestantiske prester, tross deres velsignel-
sesrike arbeide i herrens vingård.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
