Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7. Kapitalens akkumulasjonsprosess - 23. Den almindelige lov for kapitalistisk akkumulasjon - 3. Den stadig voksende industrielle reservearmé eller relative overbefolkning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
118 Den almindelige lov for kapitalistisk «kkumulasjon
den kapitalistiske produksjonsmåtes forstadier. Kapitalens sam-
mensetning forandret sig dengang meget langsomt, og akkumula-
sjonen førte stort sett til en tilsvarende økning i efterspørselen
efter arbeide. Så langsomt som utviklingen skred fremover sam-
menlignet med senere tider, støtte den allikevel hos den utbyttede
arbeiderbefolkning på naturlige skranker, som bare kunde ryddes
av veien ved hjelp av voldsmidler, som senere skal omtales. Plut-
selig og sprangvis vekst av produksjonen er forutsetningen for
den like plutselige nedgang, som igjen danner innledningen til
en ny produksjonsøkning. Men denne periodiske produksjonsøkning
er ikke mulig uten disponibelt menneskemateriale, uten en for-
økning av arbeidernes antall uavhengig av befolkningens absolutte
vekst. Dette opnåes ved den enkle process som stadig «frigjør» en
del av arbeiderne, ved anvendelse av metoder som nedsetter arbei-
derantallet sammenlignet med produksjonens mengde. Den mo-
derne industris bevegelsesformer beror på at en del av arbeiderne
stadig blir arbeidsløse eller delvis arbeidsløse. Socialøkonomiens
overfladiske resonnement viser sig blandt annet deri at den tror
at utvidelse og innskrenkning av kreditten er årsaken til det indu-
strielle kretsløps vekslende perioder, mens man her i virkeligheten
bare har med symptomer å gjøre. Den samfundsmessige produk-
sjon gjentar uavbrutt den samme bevegelse såsnart den er kastet
inn i dette kretsløp av vekslende ekspansjon og kontraksjon, ganske
som himmellegemene stadig gjentar det kretsløp de engang har
begynt. Virkninger blir på sin side årsaker, og hele prosessens
omskiftelser antar form av et kretsløp, idet den stadig reproduse-
rer sine egne betingelser. Når dette kretsløp engang har festnet
sig, opfatter endog socialøkonomien at den relative overbefolkning
eller overbefolkning i forhold til kapitalens gjennemsnittlige be-
hov, er en livsbetingelse for den moderne industri.
— «La oss anta,» sier H. Merivale, tidligere professor i socialøko-
nomi ved Oxford, senere embedsmann ved det engelske kolonial-
ministerium, «at nasjonen på grunn av en krise samlet sig til en
kraftanstrengelse for å bli kvitt nogen hundrede tusen overflø-
dige fattige ved utvandring, hvad vilde følgen så bli? Såsnart
efterspørselen igjen satte inn, vilde der bli mangel på arbeidere.
Uansett hvor hurtig menneskene formerer sig, varer det i det
minste en generasjon før et tap av voksne arbeidere kan erstattes.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
