Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7. Kapitalens akkumulasjonsprosess - 23. Den almindelige lov for kapitalistisk akkumulasjon - 3. Den stadig voksende industrielle reservearmé eller relative overbefolkning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Den almindelige lov for kapitalistisk akkumulasjon 191
til å beskjeftige arbeidere, skjerpes dette forhold ytterligere der-
ved at når arbeidets produktivitet stiger, øker kapitalens tilgang
på arbeide hurtigere enn dens efterspørsel efter arbeidere. Over-
arbeide av den del av arbeiderklassen som er i virksomhet, bidrar
til å øke reservene, mens omvendt det sterkere trykk som de ar-
beidsløse utøver på dem som er i virksomhet, tvinger disse til
overarbeide og til betingelsesløs underkastelse under kapitalen.
Den omstendighet at en del av arbeiderklassen fordømmes til le-
diggang fordi en annen del overarbeides, bidrar til å berike den
enkelte kapitalist! og påskynder samtidig rekrutteringen til
den industrielle reservearmé i samme grad som den sam-
fundsmessige akkumulasjon utvikles. Hvor viktig dette forhold er
for dannelsen av-den relative overbefolkning viser f. eks. England.
Dets tekniske midler for å «innspare» arbeide er veldige. Allike-
vel vilde den forhåndenværende arbeiderbefolkning være helt util-
strekkelig til å oprettholde produksjonen på dens nuværende høide
hvis arbeidsydelsen blev begrenset på en rasjonell måte og avpas-
set til de forskjellige lag innenfor arbeiderklassen, alt efter alder
1 Selv under bomullsmangelen i 1863 finner man i en brosjyre:
utgitt av bomullsarbeiderne i Blackburn voldsomme angrep på over-
arbeide, som på grunn av fabrikklovgivningen bare rammet voksne
mannlige arbeidere: «De voksne arbeidere ved fabrikken er blitt an-
modet om å arbeide 12—13 timer pr. dag, samtidig som hundrede-
vis er nødt til å gå ledige, uaktet de vilde være villige til å ta arbeide
som bare gav dem delvis beskjeftigelse, for å underholde sine familier
og redde sine kamerater fra en for tidlig død på grunn av overarbeide.
«Vi vil spørre,» heter det videre, «om denne sedvane stadig å arbeide
overtid overhode lar sig forene med tålelige forhold mellem mestere
og tjenere. De som arbeider på overtid, føler urettferdigheten likeså
sterkt som de som er tvunget til ufrivillig lediggang. I dette distrikt
finnes der nesten nok arbeide, så at alle kunde få noget å
bestille, hvis det blev fordelt på en rimelig måte. Vi ber bare
om rettferdighet når vi anmoder mestrene om i almindelighet å gjen-
nemføre kort arbeidstid, særlig inntil tidene blir bedre, heller enn å
la en del av arbeiderne arbeide overtid, mens andre er nødt til å søke
tilflukt til barmhjertighet fordi de ikke kan få arbeide.» («Reports:
etc. October 1863».) Forfatteren av «Essay on Trade and Commerce»
opfatter virkningen av en relativ overbefolkning på de beskjeftigede
arbeidere med sitt sedvanlige ufeilbarlige bourgeoisieinstinkt: «En an-
nen årsak til lediggang i kongeriket er at der ikke finnes et tilstrekke–
lig antall arbeidere . . . . Når der blir mangel på arbeidere på grunn
av usedvanlig efterspørsel efter varer, føler arbeiderne sin egen betyd-
ning, og vil også bringe mestrene til å føle den. — Det er merkverdig,
men disse folks tilbøieligheter er så korrupte, at det i slike tilfelle
har hendt at arbeiderne har sluttet sig sammen for å plage sin arbeids-
kjøper ved å la arbeidet hvile i dagevis» («An Essay etc») Pakket
forlangte nemlig lønnsforhøielse.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
