Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7. Kapitalens akkumulasjonsprosess - 23. Den almindelige lov for kapitalistisk akkumulasjon - 3. Den stadig voksende industrielle reservearmé eller relative overbefolkning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
122 Den almindelige lov for kapitalistisk akkumulasjon
og kjønn. Det store flertall av de nu «uproduktive» arbeidere
måtte da omdannes til «produktive» arbeidere.
I det store og hele bestemmes de sedvanlige svingninger av
arbeidslønnen utelukkende av den industrielle reservearmés vekst
og tilbakegang, svarende til det industrielle kretsløps periodiske
svingninger. Arbeidslønnen bestemmes altså ikke av forandringer
i arbeiderbefolkningens absolutte antall, men derimot av det veks-
lende forhold mellem den aktive del av arbeiderklassen og reserve-
armeen, ved vekst og nedgang i overbefolkningens relative antall,
av den utstrekning hvori industrien snart optar arbeidere, snart
igjen kaster dem vekk. Det vilde virkelig være en besynderlig lov-
messighet for den moderne industri med dens tiårige kretsløp og
dens periodiske svingninger, som dessuten under akkumulasjonens
utvikling krysses av uregelmessigheter som optrer stadig hyppi-
gere, hvis tilbud og efterspørsel efter arbeide var uavhengig av
kapitalens egne bevegelser, og altså også av dens egne behov, så-
ledes at arbeidsmarkedet ikke blev for knapt fordi kapitalens virk-
somhet øket, og ikke overfylt fordi dens virksomhet blev innskren-
ket, mens kapitalens bevegelser tvertimot var avhengig av folke-
mengdens absolutte bevegelser. Men nettop slik lyder det social-
økonomiske dogme. Socialøkonomene lærer at arbeidslønnen stiger
som følge av akkumulasjonen, mens den stigende arbeidslønn fører
til en hurtigere vekst av arbeiderbefolkningen, og at denne ved-
varer inntil arbeidsmarkedet er overfylt, altså inntil tilgangen på
kapital er blitt for liten i forhold til tilførselen av arbeidskraft.
Som følge derav synker arbeidslønnen igjen, og vi får se medaljens
bakside. På grunn av den synkende arbeidslønn går arbeider-
befolkningen efterhvert tilbake, inntil der igjen opstår et relativt
overskudd av kapital. Amndre forklarer saken således at den fal-
lende arbeidslønn og den tilsvarende sterkere utbytning av arbei-
derne påskynder akkumulasjonen, mens den lave arbeidslønn sam-
tidig holder arbeiderklassens vekst i sjakk. Så inntrer igjen for-
hold hvor tilførselen av arbeide er mindre enn efterspørselen, løn-
nen stiger o.s.v. I sannhet en fremragende utviklingslov for den
kapitalistiske produksjon! Før nogen vekst i den virkelig arbeids-
dyktige befolkning i det hele kunde gjøre sig gjeldende som følge
av lønnsstigninger, vilde den tid mange ganger være rullet forbi
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
