Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7. Kapitalens akkumulasjonsprosess - 23. Den almindelige lov for kapitalistisk akkumulasjon - 3. Den stadig voksende industrielle reservearmé eller relative overbefolkning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Den almindelige lov for kapitakistisk akkumulasjon 125
vilde ha forårsaket, nøitraliseres i hvert tilfelle i samme utstrek-
ning som nytt maskineri kaster gamle arbeidere på gaten. Den ka-
pitalistiske produksjons egen utvikling sørger med andre ord for at
kapitalens absolutte vekst ikke ledsages av en tilsvarende stigning
i den almindelige efterspørsel efter arbeidere. Og dette kaller de
apologetiske socialøkonomer en erstatning for den elendighet, de
lidelser og den truende undergang som de arbeidsløse møter under
overgangsperioden, da de er fordømt til å tilhøre den industrielle
reservearmé.
Efterspørselen efter arbeide er ikke identisk med kapitalens
vekst, og tilførselen av arbeide er ikke identisk med arbeiderklas-
sens vekst, således at to uavhengige størrelser gjensidig påvirker
hinannen. Der spilles med falske terninger. Det er kapitalens
virksomhet man møter på begge sider. Mens kapitalens akkumu-
lasjon på den ene side øker efterspørselen efter arbeide, øker den
på den annen side også tilførselen av arbeidere ved å «frigjøre»
dem, mens samtidig det trykk som de arbeidsløse utøver, tvinger
dem som er i arbeide til å arbeide mere intenst enn før, og der-
ved til en viss grad å gjøre tilførselen av arbeide uavhengig av
tilgangen på arbeidere. Loven om tilbud og efterspørsel full-
ender på denne måte kapitalens despoti. Efterhvert som arbei-
derne kommer under vær med hvordan det henger sammen at i
samme utstrekning som de øker sine arbeidsydelser og frembrin-
ger mere rigdom for andre, i samme utstrekning som deres ar-
beides produktivitet vokser, blir endog deres stilling som midler
til å forøke kapitalen usikrere; efterhvert som det går op for dem
at deres innbyrdes konkurranse helt og holdent er avhengig av det
trykk som den relative overbefolkning utøver, forsøker de å orga-
risere et planmessig samarbeide mellem dem som står i arbeide
og de arbeidsløse, ved hjelp av fagforeninger og på annen måte,
for å forhindre eller iallfall avsvekke de ødeleggende virkninger
som den kapitalistiske produksjons naturlover har for deres klasse.
Såsnart dette skjer, forarges kapitalen og dens kaniner, socialøkono-
mene, over dette brudd på tilbudets og efterspørselens «uforgjen-
gelige» og «hellige» lov. Dette samhold mellem de som arbeider
og de arbeidsløse, forstyrrer nemlig lovens «rene» spill. Såsnart
forholdene på den annen side forhindrer dannelsen av en indu-
striell reservearmé og dermed også arbeiderklassens ubetingede av-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
