Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7. Kapitalens akkumulasjonsprosess - 23. Den almindelige lov for kapitalistisk akkumulasjon - 3. Den stadig voksende industrielle reservearmé eller relative overbefolkning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
124 Den almindelige lov for kapitalistisk akkumulasjon
som følge derav faller til det tidligere gjennemsnitt, eller kanskje
endog lavere hvis tilgangen er stor. Da ophører ikke bare inn-
vandringen av arbeidere til denne industrigren, men utvandring
trer endog isteden. Her tror socialøkonomene å konstatere at ar-
beidernes antall vokser som følge av at lønnen stiger, mens det
voksende arbeiderantall på den annen side medfører at lønnen
faller. I virkeligheten ser de bare lokale svingninger i en enkelt
produksjonsgrens arbeidsmarked, de iakttar fenomener som bare
vedrører fordelingen av arbeiderbefolkningen mellem kapitalens for-
skjellige virkefelter, alt efter dens varierende behov.
Den industrielle reservearmé utøver et trykk på den aktive ar-
beiderbefolkning i nedgangstider og i tider med gjennemsnittlig
velstand, og begrenser dens krav under høikonjunktur og når pro-
duksjonen tiltar. Den relative overbefolkning danner bakgrun-
nen for loven om tilbud og efterspørsel efter arbeide. Den be-
grenser lovens spillerum, slik at den alltid lar sig forene med
kapitalens profitt- og maktbegjær. Fer er det på sin plass igjen
å feste opmerksomheten ved et av den økonomiske apologetikks
storverker. Som leseren vil erindre lærer disse socialøkonomer at
når nytt maskineri innføres eller når gammelt maskineri utvides
og variabel kapital derved forvandles til konstant kapital, så fri-
gjøres kapital for arbeiderne, mens denne utvikling i virkelighe-
ten selvfølgelig binder kapital og nettop derved gjør arbeiderne
arbeidsløse. Først nu kan vi helt bedømme hvor skamløs denne
apologetikk er. Ikke bare de arbeidere blir arbeidsløse som umid-
delbart fortrenges av maskinene, men også de nye arbeidere som
efterhvert strømmer til og som under de gamle forhold regel-
messig vilde bli optatt av vedkommende industrigren, blir nu gå-
ende uten arbeide. De er nu alle «frigjort», og hver ny funk-
sjonsdyktig kapital kan disponere over dem. Enten den nye ka-
pital optar disse arbeidsløse eller andre, vil den være uten virk-
ning på efterspørselen efter arbeide så lenge den ikke er så stor
at den befrir arbeidsmarkedet fra flere arbeidere enn maskineriet
har kastet på gaten. Optar den et mindre antall arbeidere, så
stiger arbeidsløsheten. Setter den et større antall i virksomhet,
så stiger den almindelige efterspørsel efter arbeidere, og det an-
tall som er i arbeide, stiger sammenlignet med de arbeidsløse.
Det opsving på arbeidsmarkedet som de nye kapitalanlegg ellers
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
