Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7. Kapitalens akkumulasjonsprosess - 23. Den almindelige lov for kapitalistisk akkumulasjon - 5. Eksempler på den kapitalistiske akkumulasjons almindelige lov - b. De dårligst betalte lag av den britiske industriarbeiderklasse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
142 Den almindelige lov for kapitalistisk akkumulasjon
varet. Lenge før utilstrekkelig ernæring får betydning for sund-
hetstilstanden, lenge før fysiologen vilde falle på å undersøke hvor
mange gram kullstoff eller kvelstoff det er som skiller mellem liv
og hungersnød, vil husholdningen fullstendig ha manglet alt annet.
Klær og brensel vil mangle i langt høiere grad enn mat, beskyt-
telsen mot kulden vil være helt utilstrekkelig, boligene vil være
overbefolket i en grad som frembringer og forverrer sygdom, der
vil neppe være noget tilbake av husgeråd og møbler. Endog rens-
lighet blir for dyr og vanskelig, og hvis nogen allikevel av selv-
aktelse forsøker å oprettholde en viss renslighetsstandard, må han
betale for det med øket sult. Hjemmene vil finnes der hvor husly
er billigst, i kvarterer hvor de hygieniske forhold er minst til-
fredsstillende, hvor kloakker og renhold er dårligst, røkplagen
verst, hvor vannet er dårligst og tilførselen utilstrekkelig, og hvor
der er minst lys og luft. Dette er de hygieniske farer som fattig-
dommen nesten uundgåelig fører med sig når det kommer så langt
at det begynner å skorte på mat. Og mens summen av all denne
elendighet er en fryktelig trusel mot livet, er den rene matmangel
også alvorlig.... Disse overveielser er av pinlig art, særlig når
man tenker på at den fattigdom det gjelder ikke er lediggjenger-
nes velfortjente fattigdom. Det er i hvert eneste tilfelle den ar-
beidende befolknings fattigdom det dreier sig om. For byarbeider-
nes vedkommende kreves der ovenikjøpet en urimelig lang arbeids-
tid for dette elendige underhold, og allikevel er det bare med
sterke begrensninger man kan si at de får sitt underhold ved dette
arbeide.... Nominelt er disse arbeidere selverhvervende, men
det kan bare være et spørsmål om kortere eller lengere tid før de
kommer på fattigkassen.»
Den indre sammenheng mellem de flittigste arbeidergruppers
hungerstilstand og den grove og raffinerte ødselhet blandt de rike,
avslører sig først når man kjenner de økonomiske lover. Ander-
ledes med boligforholdene. Enhver fordomsfri iakttager ser, at jo
mere produksjonsmidlene centraliseres, desto flere arbeidere stu-
ves der sammen i hvert enkelt værelse, og at boligforholdene blir
desto elendigere, jo hurtigere den kapitalistiske akkumulasjon
foregår. De fattige forjages åpenbart til stadig dårligere og mere
overfylte slumkvarterer ved nedrivning av slett byggede kvarterer,
ved bygning av palatser for banker, varemagasiner o.s.v., ved bre-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
