Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7. Kapitalens akkumulasjonsprosess - 23. Den almindelige lov for kapitalistisk akkumulasjon - 5. Eksempler på den kapitalistiske akkumulasjons almindelige lov - c. Vandrefolket - d. Krisenes virkning på den best betalte del av den britiske arbeiderklasse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
152 — Den almindelige lov for kapitalistisk akkumulasjon
hindret fra å rette på forholdene ved grubeeierens tendens til å
pålegge ham en urimelig leie som grumnrente for retten til å op-
føre en ordentlig landsby på et større stykke land. Og den uri-
melige leie vilde samtidig hindre andre fra å bygge. Det vilde
ligge utenfor denne innberetnings ramme å inngå på en disku-
sjon om berettigelsen av denne undskyldning. Heller ikke er det
her nødvendig å opta til behandling hvem som tilslutt måtte bære
omkostningene hvis ordentlige boliger blev skaffet tilveie, om de
vilde falle på eieren, leieren, arbeiderne eller offentligheten. Men
stillet likeoverfor slike skandaløse kjensgjerninger som de ved-
lagte innberetninger viser (dr. Hunters, dr. Stevens o.s.v.), er
det berettiget å kreve at noget må gjøres.... KEiendomsretten
til jorden brukes på en slik måte at stor offentlig urett er følgen.
Grunneieren innbyr i sin egenskap av grubeeier et stort antall
arbeidere til å arbeide på sitt land, og derpå forhindrer han i
egenskap av grunneier de samme arbeidere fra å finne skikkelige
hus å bo i. Leieren (driftsherren) har på den annen side intet
økonomisk motiv til å motsette sig den bestående ordning, idet
han meget vel vet, at hvis forholdene blir utålelige, er det ikke
han som må bære følgene, og at hans arbeidere, som må bære
dem, ikke har utdannelse nok til å forstå betydningen av sine
hygieniske rettigheter, så at hverken de usømmeligste boligforhold
eller det elendigste drikkevann vil ha nogen synderlig tendens til
å fremkalle en streik.»
d. Krisenes virkning på den best betalte del av
den britiske arbeiderklasse.
Før jeg går over til å behandle landarbeidernes stilling, skal jeg
gjennem et eksempel vise krisenes virkning selv for den best betalte
del av arbeiderklassen, arbeideraristokratiet. Man vil huske at
en av de store kriser som avslutter hver industrielt kretsløp, brøt
ut i 1857. Den neste krise stod for tur i 1866. De egentlige
fabrikkdistrikter hadde tatt den på forskudd på grunn av bom-
ullsmangelen, som drev megen kapital vekk fra de tilvante indu-
strigrener til de store centrer for pengemarkedet, og krisen antok
denne gang vesentlig karakteren av en finanskrise. Dens utbrudd
innvarsledes i mai 1866 ved sammenbruddet av en av Londons stor-
banker, som efterfulgtes av at også talløse financielle svindelsel-
un
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
