Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7. Kapitalens akkumulasjonsprosess - 23. Den almindelige lov for kapitalistisk akkumulasjon - 5. Eksempler på den kapitalistiske akkumulasjons almindelige lov - d. Krisenes virkning på den best betalte del av den britiske arbeiderklasse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Den almindelige lov for kapitalistisk akkumulasjon 155
inntil den siste innførsel gjorde boken likeså verdiløs som et stykke
blankt papir. Denne familie fikk en understøttelse fra arbeids-
huset som skaffet dem et sparsomt måltid mat om dagen.... Vårt
neste besøk gjaldt en irlenders kone. Mannen hadde arbeidet ved
skibsverftene. Vi fant henne syk på grunn av sult. Hun lå fullt
påklædd på en madrass, bare dekket med et lite teppe, for alle
sengklærne var pantsatt. De to forsultne barn som passet henne,
så ut som om de snarere trengte en mors omsorg. Nitten ukers
tvungen lediggang hadde ført til dette resultat, og mens moren
fortalte historien om denne bitre fortid, sukket hun som om all
hennes tro på fremtiden var forsvunnet.... Da vi var kommet
ut, løp en ung mann efter oss og bad oss om å komme inn i hans
hus for å se om der kunde gjøres noget for dem. En ung hustru,
to vakre barn, en bunke pantesedler og et tomt værelse var alt
han hadde å vise frem.»
I forbindelse med efterveene efter krisen av 1866 skal jeg
gjengi et utdrag fra en toryavis. Man må ikke glemme at Lon-
dons østkant som det her dreier sig om, ikke bare er setet for
skibsbygningen, men også for det såkalte hjemmearbeide som all-
tid betales under eksistensminimum. «Et fryktelig skuespill blev
rullet op igår i en del av hovedstaden. Uaktet de arbeidsløses tu-
sener fra østkanten ikke samlet sig i sine masser bak sine sorte
flagg, var menneskestrømmen allikevel imponerende nok. La oss
huske på hvilke lidelser disse mennesker gjennemgår. De er
iferd med å dø av sult. Det er den enkle og fryktelige kjensgjer-
ning. Der er 40,000 av dem.... Like i vår nærhet, i en del av
denne vidunderlige by, tett ved siden av den største rigdom som
verden nøgensinne har sett, er 40,000 hjelpeløse sultende menne-
sker pakket sammen. Disse tusener bryter nu inn i de andre
kvarterer, alltid halvt ihjelsultet. Deres jammer gjenlyder i våre
ører, deres skrik reiser sig mot himlen. De forteller oss at midt
i deres elendighet er det umulig for dem å finne arbeide og nytte-
løst for dem å tigge. Skattebetalerne i deres distrikter er selv
drevet til randen av fattigkassen på grunn av fattigskatten.»
Da det er mode blandt de engelske kapitalister å fremstille Bel-
gien som arbeidernes paradis, fordi hverken «arbeidets frihet» eller
hvad der er det samme «kapitalens frihet», der er begrenset av
fagorganisasjonens despoti eller av fabrikklovgivningen, vil et par
ord om de belgiske arbeideres lykksalighet være på sin plass. Ingen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
