Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7. Kapitalens akkumulasjonsprosess - 24. Den såkalte oprinnelige akkumulasjon - 2. Ekspropriasjonen av bønderne fra gård og grunn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
202 Den såkalte oprinnelige akkumulasjon
kapitalistiske produksjonsmåte, utfoldet sig i siste tredjedel av
det 15de og i begynnelsen av det 16de århundrede. Et stort
antall frie proletarer blev kastet ut på arbeidsmarkedet ved
opløsningen av feudalherrenes bevebnede bander, som overalt
nytteløst fylte hus og bord, som Sir James Steuart riktig bemerker,
Uaktet kongemakten som i sin streben efter eneveldet, i og for
sig er et resultat av den borgerlige utvikling, med makt påskyn-
det opløsningen av de feudale bander, var dette på ingen måte den
eneste årsak. De store feudalherrer skapte tvertimot selv et langt
større proletariat derved at de i åpen kamp mot kongemakt og
parlament med vold jaget bønderne fra den jord og grunn hvortil
«de hadde det samme feudale rettskrav som feudalherrene selv, og
ved å røve almenningene. Den umiddelbare foranledning var for
Englands vedkommende opblomstringen av den flanderske ullmanu-
faktur og den tilsvarende stigning i ullprisene. Den. gamle feudal-
adel var gått under i de store feudalkriger, den nye var et barn
av sin tid, da penger var den største makt av alle. Forvandlingen
av akerland til sauebeite blev derfor dens løsen. Harrison beskri-
ver i sin «Description of England» hvordan ekspropriasjonen av
småbønderne ruinerte landet. «Men hvad bryr våre mektige usur-
patorer sig om det!» Bøndernes hus og arbeidernes hytter blev
revet ned eller forfalt. «Hvis man gjennemgikk de gamle opteg-
nelser for hvert gods, vilde man finne at utallige hus og småbruk
er forsvunnet, at landet ernærer ferre folk og at mange byer er
i forfall, selv om også enkelte nye er blomstret op.... Man vil
kunne finne optegnelser om landsbyer som er revet ned av hensyn
til sauedriften og hvor bare herskapshusene står tilbake.» Disse
gamle historieskriveres klager er alltid overdrevne, men de viser
klart hvilket inntrykk omveltningen i produksjonsforholdene gjor-
de på samtiden. En sammenligning mellem kansler Fortescue’s
og Thomas More’s skrifter viser hvilken kløft der er mellem det
15de og det 16de århundrede. Fra sin gullalder styrtet den en-
gelske arbeiderklasse uten overgang inn i jernalderen, som Thorn-
ton riktig bemerker.
Lovgiverne blev forferdet over omveltningen. De hadde ennu
ikke nådd den civilisasjonens høide hvor «Wealth of the Nations»,
’d. v. s. kapitaldannelse og hensynsløs utbytning og forarmelse av
’folkemassene, er all statsvisdoms endelige mål. I sin Henrik VITI’s
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
