Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7. Kapitalens akkumulasjonsprosess - 24. Den såkalte oprinnelige akkumulasjon - 2. Ekspropriasjonen av bønderne fra gård og grunn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
206 Den såkalte oprinnelige akkumulasjon
jordeiendomsforhold. Med dens fall lot disse sig ikke lenger op-
rettholde.! k
Ennu i de siste decennier av det 17de århundrede var de selv-
eiende bønder tallrikere enn forpakterne. De hadde utgjort Crom-
wells hovedstyrke, og endog Macaulay medgir at de stod i fordel-
aktig motsetning til den fordrukne lavadel og dens tjenere og til
prestene på landet, som blandt annet hadde den opgave å gifte sig
med godseiernes avlagte elskerinner. Endog landarbeiderne hadde
ennu andel i almenningene. Omkring 1750 var de uavhengige
bønder forsvunnet,? og i slutten av det 18de århundrede også de
siste spor av bøndernes felleseiendom. Vi bortser her fra jord-
bruksomveltningens rent økonomiske drivkrefter og undersøker
bare de voldsmidler som gjennemførte den.
Under Stuartenes restaurasjon foretok grunneierne rov av jord
ved hjelp av nye lover, og tilsvarende overgrep fant også sted
overalt på kontinentet uten juridiske vidløftigheter. Den feudale
forfatning blev avskaffet. Godseiernes forpliktelser bortfalt og sta-
ten blev holdt «skadesløs» ved skatter og avgifter på bønderne og
den øvrige befolkning. De fikk privateiendomsretten til godser
som de før bare hadde feudalrett til. Tilslutt fremtvang de lover
om bosetning som hadde omtrent de samme følger for de engelske
ver som er ute av stand til å forsørge sig selv.» Eden skriver i «The
State of the Poor»: «Ophevelsen av livegenskapet synes med nødven-
dighet å ha innvarslet fattigdommens æra. Handel og manufaktur er
fattigdommens far og mor.» Likesom vår skotske venn som i prin-
sippet er republikaner, gjør Eden sig skyldig i en feiltagelse. Det
som omdannet jorddyrkeren til en proletar eller et fattiglem, var ikke
ophevelsen av livegenskapet, men ophevelsen av den livegnes eien-
domsrett til jorden.
I Frankrike, hvor ekspropriasjonen av landarbeiderne blev gjen-
nemført på en annen måte, finner vi et sidestykke til den engelske fat-
tiglovgivning i ediktet av 1656.
1 Hr. Rogers fremhevet i forordet til sin «History of Agriculture»
at reformasjonen forarmet folkemassene, uaktet han selv dengang var
professor i socialøkonomi ved Oxford universitet, den protestantiske
ortodoksis faste borg.
2 «A Letter to Sir T. C. Banbury on the High Price of Provisions.
By a Suffolk Gentleman, 1795». Selv den fanatiske forsvarer av stor-
godsdriften, forfatteren av «Inquiry into the Connection of large Farms
etc. 1773», sier: «Jeg beklager mest tapet av vår frie bondestand, den
klasse som virkelig oprettholdt nasjonens selvstendighet, og jeg bekla-
ger at dens jord nu er i hendene på monopoliserende lorder, og at
den er leiet ut til små leilendinger som må lystre enhver ordre, uan-
sett hvor stor skade den gjør, og hvis vilkår ikke er stort bedre enn
livegnes.»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
