Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7. Kapitalens akkumulasjonsprosess - 24. Den såkalte oprinnelige akkumulasjon - 2. Ekspropriasjonen av bønderne fra gård og grunn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Den såkalte oprinnelige akkumulasjon 205
bønderne og slog mengdevis av småbruk sammen til store godser.
De fattiges lovfestede rett til en del av kirketienden blev uten
videre tatt fra dem.) «Overalt nødlidende og landstrykere», ut-
brøt dronning Elisabeth efter en rundreise gjennem England. I
hennes 43de regjeringsår blev man endelig tvunget til officielt
å anerkjenne nødstilstanden ved innførelse av fattigskatt. «For-
slagsstillerne skammet sig ved å angi grunnen, og sendte derfor,
mot all skikk og bruk, loven ut i verden uten nogen motivering:.»?
Karl I bestemte at den skulde være evigvarende, og den fikk i
virkeligheten også først i 1834 en ny og hårdere form. Disse
umiddelbare virkninger av reformasjonen var dog ikke de varigste.
Kirkens jordeiendom dannet det religiøse bollverk for de gamle
! «De fattiges rett til en del av tienden er fastslått gjennem de
gamle lovers ordlyd.» (J. D. Tuckett: «A History of the Past and Pre-
sent State of the Labouring Population, London 1846.»)
? William Cobbet: «A History of the Protestant Reformation».
3 Det protestantiske sinnelag viste sig blandt annet gjennem føl-
gende episode: En del godseiere og velhavende forpaktere i Sydengland
stakk hodene sammen for å finne en hensiktsmessig fortolkning av Eli-
sabeths fattiglover, og opstillet ti spørsmål som de forela en av ti-
dens berømte jurister, Sergeant Snigge (senere dommer under Jacob D
til besvarelse. Det 9de spørsmål lyder: «Nogen av de rike forpaktere
i sognet har funnet en hensiktsmessig måte hvorpå man kunde undgå
alle vanskeligheter ved sjennemførelsen av denne lov. De foreslår at
der bygges et fengsel i sognet. Enhver fattig som ikke vil la sig inne-
sperre i fengslet, skal nektes enhver understøttelse. Derpå skal det
bekjentgjøres i nabolaget at hvis nogen er villig til å motta fattige for
sognets regning, skal de innen en bestemt dato innlevere forseglet
anbud med den laveste pris som de er villige til å godta. Forslags-
stillerne er av den opfatning at der i nabogrevskapene vil finnes per-
soner som er uvillige til selv å arbeide, men samtidig ikke har de
nødvendige midler til å overta et gods, så at de kan leve uten å ar-
beide, og at der blandt dem vil være nogen som vil gi sognet meget
fordelaktige tilbud. Hvis nogen av de fattige skulde omkomme mens
de var bortsatt, vil feilen være vedkommende kontraktørs, da sognet
har gjort sin plikt. Vi frykter imidlertid for at den nuværende lov
ikke vil tilstede en forstandig forholdsregel av denne art, men De vil
finne at resten av grunneierne her i grevskapet og i nabogrevskapene
vil slutte sig til oss og vil gi sine representanter i parlamentet be-
skjed om å foreslå en lov som tillater at de fattige innesperres og settes
til tvangsarbeide, så at enhver som nekter å la sig innesperre og å
arbeide, mister retten til hjelp. Vi håper at dette vil hindre at per-
soner som er 1 nød, ansøker om hjelp, og at det vil bidra til å holde
fattigskatten nede.» (R. Blakey: «The History of Political Literature
from the earliest Times», London 1855). I Skottland blev livegenskapet
avskaffet nogen århundreder senere enn i England. Så sent som i
1698 erklærte Fletcher av Saltoun i det skotske parlament: «Antallet
tiggere i Skottland beregnes til ikke mindre enn 200,000. Uaktet jeg
i prinsippet er republikaner, er det ereste botemidde! som jeg kan
foreslå, å gjenoprette det gamle livegenskap, og gjøre alle dem til sla-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
