Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7. Kapitalens akkumulasjonsprosess - 24. Den såkalte oprinnelige akkumulasjon - 3. Redselslovene mot de eksproprierte fra slutten av det 15de århundrede. Lover om nedsettelse av arbeidslønnen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Den såkalte oprinnelige akkumulasjon 223
I den egentlige manufakturperiode hadde den kapitalistiske pro-
duksjonsmåte nådd en så høi utvikling at det var blitt både ugjen-
nemførlig og overflødig å regulere arbeidslønnen ved lov. Men
man vilde allikevel ikke i nødstilfelle undvære våbnene fra det
gamle arsenal. Ennu under Georg II blev det forbudt å betale
skreddersvennene i London: og omegn mere enn 2 shilling 74 pence
i daglønn, undtagen under almindelig landesorg. Så sent som un-
der Georg III hadde fredsdommeren rett til å regulere silkevever-
nes arbeidslønn. I 1796 måtte domstolene i to tilfelle avgjøre
hvorvidt fredsdommeren hadde rett til å fastsette arbeidslønnen for
andre enn landarbeiderne, og ennu i 1799 bekreftet parlamentet
at de skotske grubearbeideres lønnsforhold var underkastet en lov
fra dronning Elisabeths tid og skotske lover fra 1661 og 1671. En
hittil uhørt tildragelse i Underhuset viser imidlertid hvor sterkt
forholdene hadde forandret sig. Her i denne forsamling som i over
400 år hadde vedtatt lover for å holde arbeidslønnen nede, foreslog
Whitbread i 1796 lovfestet minimumslønn for landarbeiderne. Pitt
motsatte sig forslaget, men medgav at «de fattiges tilstand er
redselsfull». I 1813 blev endelig de lover som regulerte arbeids-
lønnen, ophevet. De var blitt fullstendig meningsløse på et tids-
punkt da kapitalisten behersket sin fabrikk gjennem sin egen pri-
vate lovgivning, mens landarbeidernes lønn blev bragt op til sulte-
grensen ved hjelp av fattigskatten. De bestemmelser i arbeider-
lovgivningen er ennu i kraft som vedrører avtaler mellem mester
og lønnsarbeider, opsigelser og lignende, og som i tilfelle av kon-
traktsbrudd bare gir anledning til civilt søksmål mot mesteren,
mens arbeideren kan forfølges ved hjelp av straffeloven.
De grusomme lover rettet mot arbeidernes orgamisasjonsrett
blev avskaffet i 1825 som følge av arbeidernes truende holdning.
De blev allikevel ikke helt utryddet. Enkelte rester av de gamle
lover forsvant først i 1859. Loven av 29de juni 1871 skulde ende-
lig utslette de siste spor av denne klasselovgivning ved rettslig å
anerkjenne fagorganisasjonen. Men en lov av samme dato («An
Act to amend the Criminal Law relating to Violence, Threats and
Molestation») gjenoprettet i virkeligheten de tidligere tilstander i
nye former. Ved dette parlamentariske taskenspilleri blev alle de
midler som arbeiderne kan benytte under en streik eller lockout,
unddratt den almindelige rettsorden og underlagt en undtagelses-
lovgivning hvis praktiske gjennemførelse fabrikantene selv beher-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
