Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7. Kapitalens akkumulasjonsprosess - 24. Den såkalte oprinnelige akkumulasjon - 3. Redselslovene mot de eksproprierte fra slutten av det 15de århundrede. Lover om nedsettelse av arbeidslønnen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
224 Den såkalte oprinnelige akkumulasjon
sket i sin egenskap av fredsdommere. To år før hadde det samme
Underhus og den samme mr. Gladstone på sin velkjente hederlige
måte forelagt underhuset et lovforslag til avskaffelse av alle und-
tagelseslover mot arbeiderklassen. Men man lot det ikke komme
lenger enn til annen gangs behandling, og så lot man saken trekke
i langdrag, inntil det liberale parti endelig fikk mot til å alliere
sig med toriene mot det samme proletariat som hadde ført partiet
til makten. Ikke tilfreds med dette forrederi tillot det «store
liberale parti» de engelske dommere, som alltid har vært den her-
skende klasses villige redskaper, å gzjenoplive de foreldede lover
om «sammensvergelser» og anvende dem mot organisasjonsretten.
Som man ser opgav det engelske parlament bare motvillig og un-
der sterkt påtrykk fra massene lovene mot streiker og fagfore-
ninger efter at det selv gjennem fem århundreder med skamløs
egoisme hadde optrådt som kapitalistenes fagforening i kampen
mot arbeiderne.
Like i begynnelsen av revolusjonsstormene våget det franske
bourgeoisi igjen å opheve den organisasjonsrett som arbeiderne
nettop hadde vunnet. Ved en lov av l4de juni 1791 blev enhver
fagforening stemplet som «et attentat mot friheten og menneske-
rettighetenes erklæring», som straffedes med 500 livres mulkt og
et års tap av statsborgerlige rettigheter... Denne lov som optrek-
ker de grenser for kampen mellem kapital og arbeide som kapi-
talen selv finner hensiktsmessig, overlevet revolusjonen og de skif-
tende dynastier. Den blev stående urørt selv under skrekkregje-
ringen, og først ganske nylig tatt ut av straffeloven. Intet kan
være mere karakteristisk enn de motiver som blev angitt for denne
lovgivning. Forslagsstillerne sier blandt annet: «Uaktet det vilde
være ønskelig at arbeidslønnen var høiere enn nu, så at lønnsmot-
tagerne blev befriet for den absolutte avhengighet som følger med
1 Artikkel I i denne lov lyder som følger: «Da ophevelsen av alle
slags organisasjoner av samme stand eller fag er en av de grunnleg-
gende prinsipper i den franske konstitusjon, er det forbudt å gjenoprette
«dem under et hvilketsomhelst påskudd og i en hvilkensomhelst form.»
Artikkel IV: «Hvis borgere som tilhører samme profesjon, samme fag
eller håndverk rådslår med hinannen eller treffer avtaler i den hensikt
sammen å avslå å arbeide i sitt fag, eller hvis de blir enig om bare å
yde sine tjenester eller sitt arbeide til en bestemt pris, skal disse råd-
slagninger og avtaler .... ansees som stridende mot forfatningen og
som angrep på friheten og menneskerettighetenes erklæring» — altså
forbrydelser ganske som i de gamle arbeiderlover. («Révolutions de
Paris, 1791».)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
