Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7. Kapitalens akkumulasjonsprosess - 24. Den såkalte oprinnelige akkumulasjon - 5. Jordbruksrevolusjonens tilbakevirkning på industrien. Utviklingen av det innenlandske marked for den industrielle kapital
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
228 Den såkalte oprinnelige akkumulasjon
rinnelige akkumulasjon. Avfolkningen på landet, nedgangen i an-
tallet uavhengige selveiende bønder, svarte ikke bare til en tilsva-
rende vekst av det industrielle proletariat i byene, omtrent som for-
tetning av materien et sted i universet ifølge Geoffroy Saint-Hilaire
forklares som resultat av en tilsvarende fortynning annensteds.!
Jorden gav like stor eller endog større avkastning enn før, tiltross
for at antallet jorddyrkere var falt, fordi omveltningen i jord-
eiendomsforholdene ledsages av bedre dyrkningsmetoder, mere ut-
strakt samarbeide og koncentrasjon av produksjonsmidlene, fordi
lønnsarbeiderne på landet måtte arbeide med større intensitet,
og endelig også fordi den jord de bearbeidet for egen regning,
skrumpet mer og mer inn. Efterhvert som jorddyrkerne fordrives,
frigjøres også de levnedsmidler som de tidligere forbrukte, og inn-
går nu som en bestanddel av den variable kapital. De bønder
som hadde mistet sin gamle levevei, måtte kjøpe sig retten til å
forbruke disse livsmidler ved å arbeide for en ny herre, den indu-
strielle kapitalist, og ved hjelp av den arbeidslønn han gav dem.
De råmaterialer jorden frembringer fikk en lignende skjebne. De
inngikk i den konstante kapital.
La, oss f. eks. anta at en del av de vestfalske bønder fra Fredrik
II’s tid, som alle spant lin, selv om de ikke også spant silke på
det, blev ekspropriert og jaget bort fra gård og grunn, mens re-
sten av bønderne blev omdannet til daglønnere for de store for-
paktere. Samtidig anlegges der store linspinnerier og veverier,
hvor disse «frigjorte» bønder nu arbeider som lønnsarbeidere. Li-
net ser ut som før. Ingen fiber er forandret, men en ny social
sjel er faret inn i det. Det danner nu en del av manufakturher-
rens konstante kapital. Før var det fordelt mellem et stort antall
små produsenter, som selv avlet og spant det i smått ved sine
familiers hjelp, nu er det samlet hos en eneste kapitalist, som
lar andre spinne og veve for sig. Det ekstraarbeide som tidli-
gere blev utført med spinning av lin, gav talløse bondefamilier
ekstrainntekter, eller også som på Fredrik IT’s tid, skatteinntekter
til Preussens konge. Nu gir det samme arbeide stor profitt til
et fåtall kapitalister. Spindlene og vevstolene, som før var spredt
ut over landet, er nu samlet i få store arbeiderkaserner, ganske
1 «Notions de Philosophie Naturelle 1838».
2 Sir James Steuart fremhever denne side ved saken.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
