Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7. Kapitalens akkumulasjonsprosess - 24. Den såkalte oprinnelige akkumulasjon - 4. Den kapitalistiske forpakters oprinnelse - 5. Jordbruksrevolusjonens tilbakevirkning på industrien. Utviklingen av det innenlandske marked for den industrielle kapital
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Den såkalte oprinnelige akkumulasjon 227
beriket sig samtidig på lønnsarbeidernes og på godseiernes bekost-
ning. Det er derfor ikke merkelig at der i England i slutten av
det 16de århundrede fantes en klasse «kapitalistiske forpaktere»
som var meget rike efter datidens forhold."
5. JORDBRUKSREVOLUSJONENS TILBAKEVIRKNING
PÅ INDUSTRIEN. UTVIKLINGEN AV DET INNEN-
LANDSKE MARKED FOR DEN INDUSTRIELLE
KAPITAL.
Den støtvise og stadig gjentatte ekspropriasjon og forjagning
av landbefolkningen forsynte, som vi har sett, stadig påny byenes
industri med proletarer som stod utenfor laugsforholdene, en skjeb-
nens visdom, som bragte den gamle A. Anderson (ikke å forveksle
med James Anderson) til i sin handelshistorie å tro på forsynets
direkte inngripen. Vi må se litt nøiere på denne side av den op-
«Hvad slags folk er det du mener vil tape mer enn de andre tjener?»
Doktoren: «Det er alle adelsmenn og alle som enten lever av en be-
grenset rente eller på fast inntekt, og som ikke dyrker jorden og heller
ikke kjøper og selger.»
1 I Frankrike blir registerføreren som i den tidligere middelalder er
forvalter. og innkrever feudalherrenes skatter, snart en forretningsmann
som svinger sig op til kapitalist ved utpresning og snyteri. Disse regi-
sterførere var ofte selv fornemme herrer. F. eks.: «Dette er de regn-
skaper som Jacques de Thoraine, slottsridder av Besancon, avlegger
slottsherren som i Dijon fører regnskapene for hertugen og greven av
Burgund over de inntekter som det nevnte slott har hatt fra den 25de
desember 1359 til den 28de desember 1360.» (Alexis Monteil: «Histoire
des Materiaux manuscrits etc») Allerede her viser det sig at løvens
andel tilfaller mellemmennene på alle områder i samfundet. I forret-
ningslivet skummes fløten av finansierer, børsmatadorer, kjøbmenn og
kremmere. I den borgerlige rett plukker advokatene partene. I par-
lamentet betyr representanten mer enn velgeren, ministeren mer enn
suverenen. I religionen blir gud trengt i bakgrunnen av formidleren,
og denne igjen av presten, som er den uundværlige formidler mellem
den gode hyrde og hans får. I Frankrike var de store feudale godser
opdelt i en endeløs mengde små gårdsbruk, ganske som i England,
men på langt ugunstigere betingelser for landbefolkningen. I
det 14de århundrede kom forpaktningene op. Antallet vokste
uavladelig inntil det nådde over 100,000. Grunnrenten svinget mellem
1/12 OG 1/5 av produktene, og betaltes i penger eller in natura. Disse
gårdsbruk var len, underlen o.s.v., alt efter eiendommens verdi og stør-
relse, og mange av dem omfattet bare nogen få acres. Alle disse len
hadde mer eller mindre utstrakt domsmyndighet over alle innbyggere,
der fantes fire grader. Man kan lett forestille sig det trykk som alle
disse små tyranner utøvet på landbefolkningen. Monteil sier at der
engang fantes 160,000 domstoler i Frankrike hvor det nu er 4000, freds-
dommerne medregnet.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
