Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7. Kapitalens akkumulasjonsprosess - 24. Den såkalte oprinnelige akkumulasjon - 5. Jordbruksrevolusjonens tilbakevirkning på industrien. Utviklingen av det innenlandske marked for den industrielle kapital
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Den såkalte oprinnelige akkumulasjon 231
vedgrunnen til et forhold som i almindelighet forvirrer engelske
historikere. I tiden fra siste tredjedel av det 15de århundrede
hører man stadig, bare med kortvarige avbrytelser, klager over
den tiltagende industrialisering på landet og bondestandens un-
dergang. Allikevel viser det sig at den samme bondestand stadig
består, selv om antallet går nedover og livsvilkårene forverres.!
Hovedårsaken er at England snart fortrinsvis driver korndyrx-
ning, snart kvegopdrett, og at jordbrukenes størrelse svinger i
overensstemmelse dermed. Først storindustrien frembragte ma-
skiner som la et varig grunnlag for kapitalistisk jordbruk. Den
eksprobrierte radikalt landbefolkningens store masse og fullendte
adskillelsen mellem jordbruket og den gamle hjemmeindustri, som
blev fullstendig tilintetgjort da industrielle spinnerier og veverier
blev oprettet.”? Først den erobrer også hele det innenlandske mar-
ked for den industrielle kapital.3
1 Cromwells tid danner en undtagelse. Så lenge republikken varte,
hevet den engelske befolkning fra alle samfundsklasser sig op fra den
nedverdigelse som den var sunket ned i under Stuartene.
2 Tuckett forstår at storindustrien avløste den egentlige manufak-
tur som følge av maskineriets innførelse og hjemmeindustriens under-
gang. (Tuckett: «A History of the Past and the Present State of the
Labouring Population».) Plogen og draget «blev opfunnet av guder
og betjent av helter». Er vevstolen, spindelen og rokken av mindre
ophøiet avstamning? Adskill rokken fra plogen, spindelen fra kjerren,
og det blir intet annet tilbake enn fabrikanter og fattighuser, kreditt
og panikk, to fiendtlige nasjoner, jordbrukere og forretningsdrivende.»
(David Urquhart: «Familiar Words».) Carey anklager på den annen
side, sikkert ikke med urette, England for å ville forvandle alle andre
land til jordbruksland hvis industrileverandør England skulde være. Han
sier at Tyrkiet er blitt ruinert på denne måte, idet «eierne og dyrkerne
av jorden aldri fikk anledning til å styrke sig ved den paturlige forbin-
delse mellem plogen og veven, hammeren og skyttelen.» («The Slave
Trade».) Ifølge ham er Urquhart selv en av dem som har ansvaret for
Tyrkiets ruin, idet han har drevet frihandelspropaganda der i Eng-
lands interesser. Det beste er at Carey, som i forbigående bemerket
er en stor russofil, vil forhindre denne adskillelse ved tollmurer som
tvertimot påskynder den.
3 De filantropiske engelske socialøkonomer som Mill, Rogers, Gold-
win, Smith, Fawcett o.s.v., og de liberale fabrikanter som John Bright
og konsorter spør de engelske godseiere som gud spurte Kain efter hans
bror Abel: «Hvor er det blitt av våre tusener selveiende bønder? —
Hvordan er dere opstått? Gjennem tilintetgjørelscen av disse selveiende
bønder.» De vilde gjøre rett i å føre spørsmålene ennu et skritt videre
frem og spørre: «Hvor er det blitt av de uavhengige vevere, spinnere
og håndverkere?» ’
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
