Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7. Kapitalens akkumulasjonsprosess - 24. Den såkalte oprinnelige akkumulasjon - 6. Den industrielle kapitalists oprinnelse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
236 Den såkalte oprinnelige akkumulasjon
utvikling. Monopolselskapene befordret i veldig målestokk kapita-
lens koncentrasjon. Kolomiene skaffet de opblomstrende manufak-
turer avsetningsmarkeder, mens deres monopolstilling bidrog til å
øke akkumulasjonen. De skatter som blev samlet utenfor Furopa
ved direkte utplyndring, slaveri og rovmord, fløt tilbake til moder-
landet og omdannet sig her til kapital. Holland som først gav ko-
lonialsystemet dets fulle utvikling, hadde allerede i 1648 nådd høide-
punktet for sitt handelsherredømme. «Det behersket nesten full-
’stendig den ostindiske handel og handelssamkvemmet mellem Mid-
delhavslandene og Nordeuropa. Dets fiskerier, sjøfart og manu-
fakturer overtraff alle andre lands. Republikkens kapital var
kanskje større enn det øvrige Europas sammenlagt.» Gilich glem-
mer å tilføile at Hollands befolkning allerede i 1648 var mere over-
arbeidet, mere forarmet og mere brutalt underkuet enn befolknin-
gen i hele det øvrige Europa sammenlagt.
I våre dager vil den nasjon hvis industri er høiest utviklet, også
erobre stillingen som førende handelsnasjon. I den egentlige ma-
nufakturperiode var det derimot handelsherredømmet som dannet
grunnlaget for industrielt førerskap. Det er grunnen til den frem-
tredende rolle som kolonialsystemet dengang spillet. Det var den
«fremmede gud» som satte sig ved siden av Europas guder ved
alteret, og som en vakker dag drev alle de andre vekk med slag
og spark. Den proklamerte jakten efter profitt sam menneske-
hetens siste og eneste formål.
Det offentlige kredittvesen, statsgjelden, som først opstod i
Genua og Venedig allerede i middelalderen, underla sig i manu-
fakturperioden hele Europa. Kolonialsystemet med dets oversjø-
iske handel og dets handelskriger tjente som drivhus. Det offent-
lige kredittvesen fikk først fast fot i Holland. Statsgjelden, d.v.s.
Salget av staten, gir den kapitalistiske tidsalder sitt særpreg, uan-
sett hvorvidt styreformen er despotisk, konstitusjonell eller repu-
blikansk. Den eneste del av den såkalte nasjonalrigdom som inn-
går i de moderne folks felleseie, er statsgjelden.” Derav følger
konsekvent det moderne dogme, at et folk blir desto rikere jo mer
forgjeldet det er. Den offentlige kreditt blir en trossetning for
1 William Cobbet bemerker at man i England betegner alle offent-
lige innretninger som «kongelige», mens man til gjengjeld snakker om
«statsgjelden».
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
