- Project Runeberg -  Kapitalen / I. Kapitalens produksjonsprosess. Del 6-7 /
237

(1931-1939) [MARC] Author: Karl Marx Translator: Erling Falk With: Friedrich Engels
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7. Kapitalens akkumulasjonsprosess - 24. Den såkalte oprinnelige akkumulasjon - 6. Den industrielle kapitalists oprinnelse

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Den såkalte oprinnelige akkumulasjon 237

kapitalen. Og istedenfor synden mot den helligånd blir løftebrudd
når det gjelder betaling av statsgjelden den synd for hvilken der
ikke finnes tilgivelse.

Den offentlige gjeld blir en mektig faktor i den oprinnelige
akkumulasjon. Svinger man ønskekvisten får de uproduktive pen-
ger tryllekraft, de forvandles til kapital uten at kapitalisten be-
høver å utsette sig for den møie og den risiko som er uadskillelig
forbundet med industrielle anlegg og endog med ågervirksomhet.
Statskreditorene gir i virkeligheten intet. De penger de låner
staten, forvandles til statsobligasjoner som lett kan overdras an-
dre, og som gjør ganske samme tjeneste som penger. Statsgjelden
skaper en ny klasse passive kapitalister, den improviserer rigdom
til fordel for de rentierer som driver sitt spill mellem regjeringen
og nasjonen, likesom også en betraktelig del av hvert statslån gjør
tjeneste som en kapital falt ned fra himmelen for skatteforpak-
tere, kjøbmenn og fabrikanter. Men helt bortsett fra alt dette
har statsgjelden utviklet aksjeselskapene, negotiable papirer av
enhver art, spekulasjonsvesenet, agiotagen, med et ord hele børs-
vesenet og det moderne bankokrati.

Til å begynne med var nasjonalbankene bare store privatban-
ker utstyrt med nasjonale navn, som stillet sig i regjeringens tje-
neste og blev istand til å låne staten penger på grunn av de offent-
lige privilegier som blev tilstått dem. Derfor finnes ingen mere
ufeilbarlig målestokk for statsgjeldens vekst enn den gradvise kurs-
stigning på aksjene i disse banker, hvis moderne utvikling daterer
sig fra grunnleggelsen av Englands Bank i 1694. Englands Bank
begynte med å låne staten penger til 8 % rente. Samtidig fikk
den fullmakt av parlamentet til å trykke pengesedler til samme
beløp, som derpå ennu en gang blev lånt ut til publikum. Den
hadde rett til å anvende disse sedler til å diskontere veksler, til
å belåne varer og til å kjøpe edle metaller. Det varte ikke lenge
før de kredittpenger den selv hadde fremstillet, blev den aner-
kjente mynt hvori Englands Bank gav staten lån, og hvormed ren-
tene for den offentlige gjeld betaltes for statens regning. Ikke
nok med at den tok tilbake med den ene hånd hvad den gav ut
med den annen, den hadde ovenikjøpet fått hver shilling som den
utbetalte fra nasjonen selv. Den blev efterhånden uundgåelig
skattkammeret for nasjonens metallrigdom og centrum for all

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Jan 28 13:39:48 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kapitalen/1-67/0239.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free