Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7. Kapitalens akkumulasjonsprosess - 24. Den såkalte oprinnelige akkumulasjon - 6. Den industrielle kapitalists oprinnelse - 7. Den kapitalistiske akkumulasjons historiske tendens
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Den såkalte oprinnelige akkumulasjon 243
gene, som Augier sier, «kommer til verden flekket med blod»,
kommer kapitalen til verden drivende av smuss fra topp til tå,
osende av blod fra hver pore.?
7. DEN KAPITALISTISKE AKKUMULASJONS
HISTORISKE TENDENS.
Hvad er den oprinnelige akkumulasjons egentlig innhold? Hvad
innebærer dens historiske oprinnelse? Forsåvidt som innholdet
ikke er forvandling av slaver og livegne til lønnsarbeidere, altså
en ren formforandring, innebærer den oprinnelige akkumulasjon
intet annet enn at de umiddelbare produsenter eksproprieres,
d. v. s. at den eiendomsrett som beror på eget arbeide, bortfaller.
Privateiendom i motsetning til samfundsmessig, kollektiv eien-
dom, kam bare bestå der hvor arbeidsmidlene og de øvrige ytre be-
tingelser for at arbeidet skal kunne utføres, er enkeltpersoners
privateiendom. Men denne private eiendomsrett antar helt for-
skjellig karakter alt eftersom disse private eiere selv er arbeidere
eller ikke. De talløse nyanser som frembyr sig for iakttagelsen,
gjenspeiler bare de mangfoldige overgangsformer mellem disse
ytterpunkter.
Arbeidernes privateiendomsrett til produksjonsmidlene er
grunnlaget for all smådrift, og de uavhengige småbedrifter er
uundværlige betingelser for utviklingen av den samfundsmessige
produksjon og av arbeidernes frie individualitet. Denne produk-
sjonsmåte finnes visstnok også under slaveri, livegenskap og an-
dre avhengighetsforhold, men den når først sin fulle utvikling, sin
største kraftutfoldelse og sin klassiske form, når arbeideren blir
1 Marie Augier: «Du Crédit Public».
? «Quarterly Reviewer» skriver at kapitalen skyr uroligheter og
strid, og at den er fryktsom, hvilket er meget sant, men bare dekker
en del av sannheten. Kapitalen avskyr manglende profitt eller liten
profitt, ganske som naturen, ifølge den gamle teori, avskyr vakuum. Hvis
profitten er stor nok, er kapitalen meget modig. Hvis 10 % er sikret,
går kapitalen hvor det skal være, 20 % fremkaller iver, 50 9 hensyns-
løst mot, med 100 % er den beredt til å bryte alle menneskelige lover,
300 9 og der finnes ikke den forbrydelse den vil betenke sig på å begå,
ikke den risiko den ikke vil ta, endog den risiko at kapitalisten selv
blir hengt. Hvis uroligheter og strid bringer profitt, vil den uten be-
tenkning fremkalle begge deler. Smuglingen og slavehandelen har le-
Vert beviser i overflod for hvad jeg her har sagt.» (T. J. Dunning:
«Trades-Unions and Strikes 1860».)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
