Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7. Kapitalens akkumulasjonsprosess - 25. Den moderne kolonisasjonsteori
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
248 Den moderne kolonisasjonsteori
system som hviler på eget arbeide. Nøiaktig samme interesser
som førte til at kapitalens betalte tjener, socialøkonomen, i Europa
gir en teoretisk fremstilling av den kapitalistiske produksjons-
måte som om den hvilte på eiendomsrett til eget arbeide og dets
produkter, fører til at han i koloniene åpent erkjenner motset-
ningen mellem disse to produksjonsmåter. I koloniene påviser han
at utviklingen av arbeidets samfundsmessige produktivitet, sam-
arbeide, arbeidsdeling, anvendelse av maskiner i stor målestokk
o.s.v., ikke er mulig uten å ekspropriere arbeiderne og uten å om-
danne deres produksjonsmidler til kapital. I den såkalte nasjo-
nalrigdoms interesse søker han efter kunstige midler for å frem-
bringe folkearmod. Hans gamle forsvar bryter her sammen styk-
ke for stykke som meorkent tre.
E. G. Wakefields store fortjeneste er ikke at han har sagt
noget nytt om koloniene, men at han i koloniene har opdaget
sannheten om moderlandets kapitalistiske forhold. Ganske som
proteksjonismen oprinnelig tjente til å frembringe kapitalister i
moderlandet? har Wakefields kolonisasjonsteori, som England gjen-
nem lang tid har søkt å anvende i praksis, den opgave å frem-
bringe lønnsarbeidere i koloniene ved hjelp av lovgivningen. Det
kaller han «systematisk kolonisasjon».
I koloniene opdaget Wakefield først at penger, livsmidler, ma-
skiner og andre produksjonsmidler sammenlagt ikke er nok til å
gjøre et menneske til kapitalist når lønnsarbeideren mangler, det
menneske som er tvunget til å selge sig selv. Han opdaget at
kapitalen ikke er en ting, men et samfundsmessig forhold mellem
mennesker som formidles av ting.3 Han forteller oss om den be-
klagelsesverdige mr. Peel, som tok livsmidler og produksjonsmid-
ler til en verdi av 50,000 pund sterling med sig fra England til
1 De få lysstreif som Wakefield kaster over kolonienes eget vesen,
er fullstendig foregrepet av Mirabeau de. fysiokratene og ennu tid-
ligere av de engelske socialøkonomer.
2 Kolonisasjon blir senere for en tid nødvendig på grunn av den
internasjonale konkurransekamp. Men uansett hvad motivet er, blir
følgene alltid de samme.
8 «En neger er en neger. Bare under bestemte forhold blir han
en slave. En bomullsmaskin er en maskin til å spinne bomull med.
Bare under bestemte forhold blir den kapital. Løsrevet fra disse for-
hold er den likesålitt kapital som gull i og for sig er penger, eller
sukker er sukkerprisen .... Kapitalen er et samfundsmessig pro-
duksjonsforhold. Den er et historisk produksjonsforhold.» (Karl Marx:
«Lohnarbeit und Kapital».)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
