Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7. Kapitalens akkumulasjonsprosess - 25. Den moderne kolonisasjonsteori
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Den moderne kolonisasjonsteori 253
betingelser kapitalistene kan fastsette istedenfor å få sig dem på-
tvunget.... I gamle civiliserte land står arbeideren, uaktet han er
fri, i et naturlig avhengighetsforhold til kapitalisten. I koloniene
må dette avhengighetsforhold frembringes på kunstig måte».!
Hvad er nu ifølge Wakefield resultatet av disse uheldige for-
hold i koloniene? En barbarisk tendens til å opsplitte både pro-
dusentene og nasjonalformuen.? Når produksjonsmidlene fordeles
mellem utallige selvstendige eiere, umuliggjøres ikke bare enhver
centralisasjon av kapitalen, men hele grunnlaget for samarbeide
forsvinner. Ethvert langsiktig foretagende som strekker sig over
år og krever stor kapital, støter på avgjørende hindringer. I
Europa føler kapitalen ingen betenkeligheter ved å igangsette
slike foretagender, fordi den i arbeiderklassen har et levende til-
behør som stadig er tilstede i overflod og alltid står til tjeneste.
Men i kolonilandene hersker ganske andre forhold. Wakefield for-
teller en ytterst bedrøvelig anekdote. Han underholdt sig med
nogen kapitalister fra Kanada og fra staten New York, hvor inn-
vandrerbølgene ofte demmes op og overtallige arbeidere derfor
ofte samles. «Vi er beredt til», sier en av melodramaets personer be-
1 Merivale: «Lectures on Colonisation and Colonies 1841». Selv
vulgærøkonomen Molinari, en moderat frihandelsmann, sier: «I kolo-
niene hvor slaveriet er avskaffet, men hvor slavene ikke er blitt er-
stattet ved en tilsvarende tilgang på frie arbeidere, utvikler tingene
sig i motsatt retning av hvad vi hver dag har anledning til å iaktta.
Der viser det sig at de almindelige arbeidere er istand til å utbytte
arbeidsgiverne, idet de krever lønninger som står ute av ethvert or-
hold til deres rimelige andel av produktet. Plantasjeeierne som er ute
av stand til å selge sukkeret til en pris som er høi nok til å dekke
den forhøiede arbeidslønn, er nødt til å dekke underskuddet først av
profitten, og derefter av kapitalen selv. Mange plantasjeeiere er blitt
1uinert på denne måte. Andre har nedlagt sine sukkerraffinerier for
å undgå den truende ruin .... Det er utvilsomt å foretrekke at op-
samlet kapital forspildes fremfor at generasjoner av mennesker går til
grunne.» (Hvor edelmodig av hr. Molinari!) «Men vilde det ikke
være bedre om hverken den ene eller annen av partene gikk til
grunne?» (Molinari: «Etudes Economiques 1846».) Hr. Molinari! Hr.
Molinari! Når den europeiske arbeidsgiver kan frata arbeideren en del av
hans rettmessige andel, mens den amerikanske arbeider kan frata sin ar-
beidsgiver en del av hans rettmessige andel, hvor blir det så av de ti
bud, av Moses og profetene, av loven om tilbud og efterspørsel? Og
hvad er, med forlov, «den rettmessige andel» som den europeiske ka-
pitalist efter Deres egen innrømmelse ikke betaler? Hr. Molinari har
et sterkt ønske om å la politiet skride inn for å sette den ellers auto-
matiske virkende lov om tilbud og efterspørsel ordentlig igang i kolo-
niene, hvor arbeiderne optrer så simpelt at de utbytter kapitalistene.
2 Dette og de nærmest efterfølgende citater er hentet fra Wake-
field: «England and America 1833».
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
