Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Engels’ forord (1885)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Forord Af
imidlertid det levende arbeide som byttes med kapitalen min-
dre verdi enn det legemliggjorte arbeide som det byttes med.
Arbeidslønnen, verdien av en bestemt mengde levende arbeide,
er alltid mindre enn verdien av det produkt som frembringes
ved den samme mengde levende arbeide, eller det produkt
hvori dette arbeide er nedlagt. Når spørsmålet stilles slik er
det i virkeligheten uløselig. Marx har både stillet spørsmålet
riktig og besvart det riktig. Det er ikke arbeidet som har
verdi. Som verdiskapende virksomhet kan det like så lite ha
nogen bestemt verdi som tyngden en bestemt vekt, varmen en
bestemt temperatur, eller elektrisiteten en bestemt strømstyrke.
Det er ikke arbeidet som kjøpes og selges som vare, men
arbeidskraften. Såsnart den omdannes til vare bestemmes
arbeidskraftens verdi av det arbeide som er nedlagt i den, som
produkt av samfundets virksomhet. Verdien er lik det arbeide
som er samfundsmessig nødvendig for å produsere og repro-
dusere den. Kjøp og salg av arbeidskraften på grunnlag av
arbeidskraftens verdi bestemt på denne måte motsier altså på
ingen måte den økonomiske verdilov.
For det annet: Ifølge Ricardos verdilov produserer to ka-
pitaler som anvender like meget og like høit betalt arbeide,
hvis alle andre omstendigheter forøvrig er de samme, i løpet
av samme tid produkter av samme verdi og likeledes merverdi
og profitt av samme størrelse. Men hvis de anvender ulike
mengde levende arbeide kan de ikke produsere den samme meng-
de merverdi eller — som Ricardianerne sier — profitt. Imid-
lertid er det motsatte tilfelle. I virkeligheten frembringer like
store kapitaler i gjennemsnitt like stor profitt, likegyldig hvor
meget eller hvor lite levende arbeide de anvender. Her fore-
ligger altså en motsigelse til verdiloven som allerede Ricardo
opdaget, og som hans skole var ute av stand til å løse. Heller
ikke Rodbertus kunde undgå å se denne motsetning; isteden-
for å løse den, gjør han den til et av utgangspunktene for
sin utopi (Zur Erkenntniss). Denne motsetning hadde Marx
allerede løst i manuskriptet «Zur Kritik». Denne løsning
følger i overensstemmelse med Kapitalens plan, i Tredje Bok.
Det vil ennu gå flere måneder før den kan offentliggjøres. De
økonomer som i Rodbertus vil se Marx" hemmelige kilde og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
