Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Engels’ forord (1885)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
26 Forord
Ganske som den gamle Priestley, som helt til sin død svor til
phlogiston og ikke vilde vite av surstoffet. Forskjellen var
bare at Priestley virkelig var den første som hadde fremstillet
surstoff, mens Rodbertus med sin merverdi eller rettere sagt
sin «Rente» bare hadde opdaget en gammel og kjent sannhet
om igjen, og at Marx i motsetning til Lavoisier ikke nedlot
Sig til å påstå at han var den første som opdaget den kjens-
gjerning at merverdien eksisterer.
Alt som Rodbertus ellers har ydet i økonomien ligger på
samme plan. Hans omarbeidelse av merverdien til en utopi
har allerede Marx, uten å vite det, kritisert i «Misére de la Phi-
losophie.» Hvad der forøvrig er å si til dette har jeg sagt i
oversettelsen til den tyske utgave av denne bok. Rodbertus’
forklaring av handelskrisene som et resultat av for lite for-
bruk innenfor arbeiderklassen, finnes allerede i Sismondis:
«Nouveaux Principes de ”Economie Politique».* Sismondi har
imidlertid stadig verdensmarkedet for Øie, mens Rodbertus”
horisont ikke når ut over den prøisiske grense. Hans speku-
lasjoner over hvorvidt arbeidslønnen stammer fra kapitalen
eller fra inntektene, tilhører skolastikken, og avlives en gang
for alle ved tredje del av Annen Bok av «Kapitalen». Hans grunn-
renteteori er fremdeles hans personlige eiendom, og kan vedbli
å hvile i glemselen inntil det manuskript hvor Marx har kri-
tisert den blir trykt. Hans forslag til frigjørelse av den gam-
melprøisiske landeiendom fra kapitalens trykk er igjen helt
utopisk, det omgår nemlig det eneste praktiske spørsmål som
det dreier sig om, spørsmålet om hvordan den gammelprgøisi-
ske landjunker år efter år kan ta inn — la oss si 20 000 mark,
og gi ut la oss si 30000 mark, og allikevel ikke stifte gjeld.
Ricardos skole strandet omkring 1830 på merverdien. Det
som den ikke kunde løse var ennu mere uløselig for vulgær-
Økonomien som efterfulgte den. De to Spørsmål som den gikk
til grunne på var følgende:
For det første: arbeidet er verdiens målestokk. Nu har
I «Markedet innsnevres stadig mer derved at rikdommen ophopes i et
lite antall eieres hender, og industrien ser sig i stadig større utstrekning
tvunget til å søke avsetning for sine varer på fremmede markeder hvor den
fremkaller de voldsomste omveltninger» (nemlig krisen av 1817, som derpå
beskrives).
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
