Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1. Kapitalens kretsløp og dens formforandringer - 1. Pengekapitalens kretsløp - 1. Første stadium. Penger ombyttes med varer, P - V
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
36 Pengekapitalens kretsløp
dium i hans vares kretsløp, eller varens første forvandling,
dens forvandling fra varer til penger. De penger arbeideren
får som betaling utbetaler han efterhånden til innkjøp av va-
rer, forbruksartikler som tilfredsstiller hans forskjellige be-
hov. Det samlede kretsløp for hans vare, arbeidskraften,
fremtrer altså som A - P - V, først A - P, og derpå P - V,
altså i den enkle vareomsetnings almindelige form, hvor pen-
gene bare tjener til å formidle varebyttet, mens de selv stadig
forsvinner fra det enkelte kretsløp.
Kjøpet av arbeidskraft, P - A, er den vesentlige betingelse
for at den verdi som innskytes i form av penger virkelig kan
omdannes til kapital — til en verdi som frembringer merverdi.
Derfor er også P-A den karakteristiske bestanddel i penge-
kapitalens forvandling til produktiv kapital. Kjøpet av pro-
duksjonsmidler P - PM er bare nødvendig for å anvende den
arbeidskraft som er innkjøpt. Fra dette synspunkt blev derfor
P - Ai Første Bok fremstillet som pengenes forvandling til
kapital. Saken skal her behandles fra ennu et annet syns-
punkt med særlig henblikk på kapital i form av pengekapital.
Kjøpet av arbeidskraft ansees i almindelighet for å være
det karakteristiske for den kapitalistiske produksjonsmåte,
ikke fordi arbeidskraften blir kjøpt og solgt, men fordi ar-
beidet blir betalt med penger i form av arbeidslønn, og fordi
dette gjelder som det karakteristiske kjennetegn for penge-
husholdningen. Man fester sig altså ikke ved at der i for-
bindelse med kjøpet av arbeidskraft sluttes en avtale som be-
stemmer at der skal leveres en større mengde arbeide enn
er nødvendig for å erstatte arbeidslønnen, arbeidskraftens
pris, og at dens forbruk derfor innebærer merarbeide eller,
hvad der er det samme, produksjon av merverdi.
Her er det som sedvanlig ikke det irrasjonelle ved formen
som ansees for å være det karakteristiske. Det irrasjonelle
blir tvertimot oversett. Det irrasjonelle består deri at arbeidet,
den verdidannende faktor, selv ingen verdi har og at en be-
stemt mengde arbeide derfor heller ikke kan ha nogen verdi
som finner sitt uttrykk i en pris målt i penger. Vi vet imid-
lertid at arbeidslønnen bare er en forklædt form, hvor arbeids-
kraftens dagsverdi fremtrer som prisen på den mengde arbeide
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
