Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1. Kapitalens kretsløp og dens formforandringer - 4. Kretsløpets tre formler
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Kretsløpets tre formler 127
begynt vår undersøkelse med dens frembringelse og vi har
fulgt den videre inntil den forbrukes. Det syntes da som om
den kapital som f. eks. anvendes til å produsere tøier, alltid
var den samme; byttet med forbrukernes inntekter syntes ikke
å medføre annet enn at den deltes i to deler: Den ene del
tjente som fabrikantens inntekt, den annen del utbetaltes ar-
beiderne som arbeidslønn mens de fremstillet nye tøier.»
«Men man fant snart at det var til alles fordel å dele
kapitalen i forskjellige deler som gjensidig erstattet hinannen,
således at hvis der trengtes en kapital på 100000 for å
formidle hele omsetningen mellem fabrikant og forbrukere,
blev denne kapital delt i like store deler mellem fabrikant,
grossist og detaljhandler. Fabrikanten kunde da med sin ene
tredjedel utrette det samme som før med den hele sum, fordi
han, når tøiene var produsert, meget hurtigere kunde få dem
avsatt til engroshandleren enn tidligere til forbrukerne. Gros-
sistens kapital blev igjen langt hurtigere erstattet av detalj-
handlerens —........ Forskjellen mellem de utbetalte ar-
beidslønninger og den pris den "endelige forbruker betaler, ut-
gjør kapitalens profitt. Den deles igjen mellem fabrikanten,
grossisten og detaljhandleren efterat de har fått hver sine
funksjoner, og det arbeide som utføres blir det samme uaktet
der nu anvendes tre personer og tre kapitaler istedenfor en
me Alle medvirker indirekte til produksjonen, for
denne har forbruk som sitt mål og kan først ansees som full-
ført når produktet er inngått i forbruket.»
Under vår undersøkelse av kretsløpets almindelige former,
og forøvrig overalt i Annen Bok, opfatter vi penger som gull-
og sølvmynter, idet vi utelukker symbolske penger, de penge-
tegn som staten utsteder, og kredittpenger som vi ennu ikke
har undersøkt. Dette svarer for det første til den historiske
utvikling. Kredittpenger spiller ingen eller iallfall en helt.
underordnet rolle i den kapitalistiske produksjons første tid.
For det annet er denne fremgangsmåte også en teoretisk nød-
vendighet, hvad der tilstrekkelig fremgår av alle tidligere
kritiske undersøkelser av kredittpenger hos Tooke og andre.
De tvinges stadig tilbake til en undersøkelse av hvordan saken
vilde stille sig på grunnlag av ren metalleirkulasjon. I denne
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>