Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1. Kapitalens kretsløp og dens formforandringer - 4. Kretsløpets tre formler
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Kretsløpets tre formler 138
selger den over verdien, men fordi dens verdi virkelig er
større enn summen av de verdier som inngikk i dens produk-
sjon.
Kapitalisten forøker sin kapital desto hurtigere jo større
forskjell der er mellem hans tilbud og hans efterspørsel, d.
V. 8. jo større forskjellen er mellem de vareverdier som han
selger på markedet og de vareverdier som han kjøper. Iste-
denfor å efterstrebe balanse mellem de to, søker han å opnå
at forskjellen mellem dem skal være størst mulig. Kapitalist-
klassen som helhet forholder sig i denne forbindelse ganske
som den enkelte kapitalist.
Forsåvidt kapitalisten er personifisert industriell kapital
og intet annet, kjøper han bare produksjonsmidler og arbeids-
kraft. Da hans innkjøp også alltid omfatter arbeidskraft, er
summen av hans efterspørsel efter produksjonsmidler ikke
bare mindre enn den varekapital som han kaster ut på mar-
kedet, men også mindre enn summen av hans innskutte kapi-
tal. Efterspørslen efter arbeidskraft avhenger på den annen
side av forholdet mellem variabel kapital og konstant kapital,
og viser en stadig fallende tendens sammenlignet med efter-
spørslen efter produksjonsmidler, da den kapitalistiske pro-
duksjons utvikling medfører at den konstante del av kapitalen
stadig vokser sammenlignet med den variable. Den industri-
elle kapitalist er i stadig stigende grad en større avtager av
produksjonsmidler enn av arbeidskraft.
Da arbeideren i det vesentlige anvender sin lønn til å kjøpe
nødvendige livsmidler, innebærer kapitalistens efterspørsel
efter arbeidskraft indirekte også en tilsvarende efterspørsel
efter de varer som inngår i arbeiderklassens forbruk. Men
denne efterspørsel kan ikke være større enn den variable ka-
pital eller arbeidslønnen. Bortsett fra alle kredittforhold er
følgen av at arbeideren sparer en del av arbeidslønnen, at han
opsamler penger som skatt og undrar markedet en tilsvarende
efterspørsel efter varer.
Den øverste grense for kapitalistens efterspørsel er K —
k + v, eller summen av hans konstante og variable kapital,
men han tilfører varemarkedet en verdi som er lik k+v + m.
Består hans kapital av 80 k + 20 v + 20 m, så er efter-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
