Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1. Kapitalens kretsløp og dens formforandringer - 4. Kretsløpets tre formler
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
132 Kretsløpets tre formler
ene bedrift anvender fremstilles som varer i en annen bedrift.
Det er også riktig nok at først når den kapitalistiske pro-
duksjonsmåte foreligger, blir vareproduksjonen produksjonens
almindelige og fremherskende form. Men grunnen til at den
kapitalistiske produksjonsmåte og dermed også vareproduk-
sjonen i stadig høiere grad underlegger sig det økonomiske
liv, er at arbeidskraften selv er omdannet til en vare som
arbeideren selger. I samme utstrekning som arbeidet blir
lønnsarbeide blir produsenten industriell kapitalist. Derfor
når den kapitalistiske produksjon og dermed også vareproduk-
sjonen først sin fulle utvikling når også jorddyrkeren blir
lønnsarbeider. Pengeforholdet mellem kapitalist og lønnsar-
beider, deres gjensidige forbindelse som kjøper og selger, er
innesluttet i selve den kapitalistiske produksjonsmåte. Men
dette forhold beror på produksjonens samfundsmessige karak-
ter, ikke på omsetningsforholdene som omvendt utspringer av
produksjonsmåten. Det er forøvrig helt i overensstemmelse
med den borgerlige mentalitet som ikke levner interesse for
annet enn jakten efter profitt, at ikke produksjonen, men
derimot handelssamkvemmet opfattes som grunnlaget for den
økonomiske virksomhet.
Kapitalisten tilfører omsetningen mindre verdi i form av
penger enn han trekker ut av den, fordi han på den annen
side tilfører omsetningen større verdier i form av varer enn
han trekker ut av omsetningen i denne form. Forsåvidt som
han fungerer som personifisert industriell kapital, selger han
alltid større vareverdier på markedet enn han kjøper. Hvis
hans tilbud og hans efterspørsel dekket hinannen, kunde det
ikke bety annet enn at hans kapital hverken frembragte mer-
verdi eller profitt. Det vilde da ikke lykkes ham å utbytte
arbeidskraften, og kapitalen vilde da i virkeligheten ikke ha
fungert som produktiv kapital. Skulde han allikevel innhøste
profitt, må han virkelig gjøre et forsøk på å «selge dyrere enn
han hadde kjøpt», men dette vil i almindelighet bare lykkes
ham, forsåvidt som han ved hjelp av den kapitalistiske pro-
duksjonsprosess har foredlet den billigere vare som han har
kjøpt og derved omdannet den til en dyrere vare. Han får
mere for varen enn det koster å fremstille den, ikke fordi han
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
