Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1. Kapitalens kretsløp og dens formforandringer - 6. Omsetningsutgiftene - 1. Rene omsetningsutgifter - c. Penger - 2. Forrådsdannelse og dermed forbundne utgifter
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
150 Omsetningsutgiftene
inngår hverken i det individuelle eller det produktive forbruk.
Det er samfundsmessig arbeide som fastholdes i en form hvor
det kan gjøre tjeneste som en ren omsetningsmekanisme.
Bortsett fra at en del av den samfundsmessige rikdom er
bundet i denne uproduktive form, medfører myntenes slit at
de stadig må fornyes og at stadig mere samfundsmessig ar-
beide må ydes i produksjonen av gull og sølv. Disse utgifter
er i høit utviklede land betydelige, fordi den del av rikdommen
som er bundet i form av penger er relativt stor. Gull og sølv
som pengevarer danner omsetningsutgifter som bare skriver
sig fra produksjonens samfundsmessige form. Disse utgifter
er en del av vareproduksjonens uproduktive omkostninger,
de vokser med utviklingen av vareproduksjonen selv og særlig
med den kapitalistiske vareproduksjon. Det er en del av den
samfundsmessige rikdom som må ofres omsetningen.
2. FORRÅDSDANNELSE OG DERMED FORBUNDNE UTGIFTER
Utgifter som skyldes verdienes rene formforandringer,
eller omsetningen av eiendomsrettigheter ideelt betraktet, inn-
går ikke i varenes verdi. Fra kapitalistens standpunkt er
disse utgifter rene fratrekk fra hans produktive kapital. De
omsetningsutgifter som vi her skal undersøke er av en helt
annen karakter. Utgifter som egentlig er knyttet til produk-
sjonsprosessen, kan fortsette innenfor omsetningen, mens va-
reomsetningen bare tildekker prosessens produktive karakter.
På den annen side kan forbruk av arbeidskraft og materialer
som ikke forøker varens bruksverdi og som derfor fra sam-
fundets synspunkt er uproduktive utgifter, samtidig danne et
tillegg til varens salgspris og være en kilde til berikelse for
den enkelte kapitalist. Som følge derav kan omkostninger
som ikke øker varens bruksverdi, men allikevel fordyrer den,
og som derfor fra samfundets synspunkt er uproduktive
omkostninger, danne en kilde til berikelse for den enkelte
kapitalist. Slike utgifter blir ikke mindre uproduktive selv
om prisforhøielsen fordeles likt mellem alle varer av samme
art. Assuranseselskaper fordeler f. eks. individuelle kapital-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
