Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1. Kapitalens kretsløp og dens formforandringer - 6. Omsetningsutgiftene - 2. Forrådsdannelse og dermed forbundne utgifter - a. Forrådsdannelse i sin almindelighet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Omsetningsutgiftene 158
nelse medfører adskiller sig allikevel fra de omsetningsutgif-
ter som vi tidligere har behandlet, idet arbeidsydelsen tar
sikte på å bevare bruksverdien for derved å forhindre at
verdien selv går under, mens de utgifter som er forbundet
med salget derimot har verdiens formforandring som sitt
umiddelbare formål. Bruksverdien vokser ikke gjennem lag-
ringen, den avtar tvertimot. Men skaden begrenses og pro-
duktet bevares. Heller ikke varens verdi forøkes, uaktet der
tilføres den nytt arbeide.
Vi skal nu videre undersøke i hvilken utstrekning disse
uproduktive utgifter er knyttet til vareproduksjonen i sin al-
mindelighet og til den høiest utviklede vareproduksjon, den
kapitalistiske produksjonsmåte, i særdeleshet, og i hvilken ut-
strekning de på den annen side er felles for all samfundsmes-
sig produksjon og bare antar en egenartet karakter, en sær-
egen form, på grunnlag av den kapitalistiske produksjon.
Adam Smith har opstillet den besynderlige teori at for-
rådsdannelsen er en eiendommelighet ved den kapitalistiske
produksjon. Nyere økonomer, som f. eks. Lalor, påstår om-
vendt at forrådsdannelsen avtar med den kapitalistiske pro-
duksjons utvikling. Sismondi betrakter endog dette som en
av dens skyggesider.
I virkeligheten finnes forrådet i tre forskjellige former:
I form av produktiv kapital, i form av individuelt forbruks-
fond og i form av vareforråd eller varekapital. Når forrådet
øker i en av disse former, faller det relativt i de andre, uaktet
dets absolutte størrelse kan øke samtidig i alle tre former.
Det er uten videre klart at hvor produktene direkte tar
sikte på å tilfredsstille egne behov og bare i liten utstrekning
blir produsert for bytte eller salg, hvor altså det samfunds-
messige produkt slett ikke, eller bare i liten utstrekning, antar
form av varer, vil vareforrådet også bare danne en liten eller
forsvinnende del av samfundets rikdom. Forbruksfondet er
på den annen side i dette tilfelle relativt stort, særlig forrådet
av egentlige næringsmidler. Man behøver bare å tenke på den
gammeldagse bondehusholdning. Den overveiende del av pro-
duktene opsamles her umiddelbart som produksjonsmidler eller
livsmidler uten å danne vareforråd, nettop fordi produktene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
