Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 2. Kapitalens omslag - 8. Fast og flytende kapital - 1. Begrepene fast og flytende kapital
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
20 Fast og flytende kapital
inngår ikke stofflig i produktet. Bare verdien overføres til
den ferdige vare og omsettes på markedet. I denne henseende
forholder de sig som fast kapital. På den annen side forbrukes
de i sin helhet under arbeidsprosessen, og må erstattes av nye
hjelpestoffer hvis arbeidsprosessen skal gjentas. De beholder
ikke sin selvstendig nyttige form under og efter bruken, og
ingen del av kapitalverdien fastbindes i den oprinnelige materi-
elle form. Den omstendighet at disse hjelpestoffer ikke inngår
materielt i produktet, men at bare verdien inngår som en del
av produktets verdi, og det dermed sammenhengende forhold
at disse stoffers hele funksjon er bundet til produksjonsprosessen,
har forledet enkelte socialøkonomer, som Ramsay (som sam-
tidig forveksler fast og konstant kapital), til å henføre dem til
fast kapital.
En del av de produksjonsmidler som materielt inngår i
produktene, altså råstoffer og lignende, antar derved former
som tillater dem å inngå i det individuelle forbruk. De egent-
lige arbeidsmidler, de materielle bærere av den faste kapital,
er derimot bare gjenstand for produktivt forbruk, og kan ikke
forbrukes individuelt, idet de ikke inngår i det produkt eller
den bruksverdi som de bidrar til å fremstille, men tvert imot
bevarer sin selvstendige form i forhold til produktene, så lenge
de gjør tjeneste i produksjonsprosessen. Transportmidlene
danner en undtagelse. Den nytteeffekt som de frembringer
når de deltar i produksjonsprosessen — selve stedsforandringen
— kan straks inngå f. eks. i den reisendes individuelle forbruk.
Han betaler da også for sitt forbruk ganske på samme måte
som han betaler for enhver annen forbruksvare. Vi har allerede
påvist at grensen mellem råmaterialer og hjelpestoffer ofte
kan være svevende, som f. eks. i den kjemiske produksjon.!
Slik forholder det sig også tildels med grensen mellem arbeids-
midler på den ene side, hjelpestoffer og råmaterialer på den
annen. I landbruket går f. eks. gjødningsstoffene tildels inn
i planteveksten og blir en del av det produkt som frembringes.
Men samtidig varer virkningen i almindelighet over en lengere
periode, f. eks. 4 eller 5 år. Endel av gjødningsstoffene går
1 Se hefte II, 5te kap.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
