Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 2. Kapitalens omslag - 8. Fast og flytende kapital - 2. Den faste kapitals sammensetning, dens fornyelse, vedlikehold og akkumulasjon
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
38 Fast og flytende kapital
forårsaket ved usedvanlige begivenheter, ildebrann, over-
svømmelser eller lignende. Slike utgifter må dekkes av mer-
verdien. Helt bortsett fra befolkningstilveksten må samfundet
som helhet alltid produsere mere enn hvad der kreves for å
erstatte det vanlige slit og forbruk. Produksjonen må dessuten
være tilstrekkelig til å utligne den ødeleggelse som skyldes
naturkatastrofer og tilfeldige ulykker.
I virkeligheten foreligger bare en meget liten del av den
kapital som skal brukes til å erstatte slitet på den faste kapital,
i form av pengereserver. Størstedelen av denne kapital er
allerede nedlagt i produksjonsapparatet selv, dels i form av
gradvise utvidelser av det enkelte produksjonsanlegg under
selve reproduksjonsperioden, dels i form av selvstendige
anlegg som produserer fast kapital.
Når slitet og utgiftene til reparasjoner beregnes på grunnlag
av et samfundsmessig gjennemsnitt, er følgen nødvendigvis
at det opstår store ulikheter, endog for kapitalanlegg som
arbeider under nogenlunde like forhold i samme produksjons-
gren. I praksis varer maskineriet lengere enn gjennemsnitts-
perioden for en kapitalist og kortere for en annen. Reparasjons-
utgiftene er for den ene over, for den annen under gjennem-
snittet o.s.v. Det pristillegg til varen som skal dekke slit og
reparasjoner, er derimot det samme for dem alle og bestemmes
av gjennemsnittet. Den ene får altså igjen mere enn utgiftene,
den annen mindre. Dette sammen med andre forhold som
også bevirker at forskjellige kapitalister innhøster forskjellig
profitt, selv med den samme utbytning av arbeidskraften,
bidrar til å vanskeliggjøre en virkelig forståelse av merverdien.
Grensen mellem egentlige reparasjoner og erstatning av
slitet på den faste kapital er mer eller mindre uklar.* I land-
1 Det er årsaken til den evige strid f. eks. i jernbaneselskapene om hvorvidt.
bestemte utgifter er reparasjoner eller fornyelser, og om de skal dekkes av de
løpende inntekter eller av kapitalen. Overførelse av reparasjonsutgifter til kapital-
kontoer er som bekjent et middel hvorved jernbanedireksjonen kunstig skrur
dividenden op. Erfaringen har imidlertid allerede gitt de viktigste holdepunkter
med hensyn til hvordan disse utgifter skal posteres. De arbeider som er nød-
vendige den første tid efter at en jernbane tas i bruk, er «kke reparasjoner, men
må betraktes som ledd i selve jernbanebyggingen, og bør derfor belaste kapital-
kontoen og ikke inntektskontoen, da disse arbeider ikke skyldes slit eller den
normale virkning av trafikken, men derimot den oprinnelige og uundgåelige
ufullkommenhet av jernbaneanlegget selv.» (Lardner: «Railway Economy»).
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
