Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 2. Kapitalens omslag - 10. Teorier om fast og flytende kapital hos fysiokratene og Adam Smith
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Teorier om fast og flytende kapital 47
deler av den produktive kapital på grunnlag av den måte
hvorpå verdien overføres til det ferdige produkt, den måte
hvorpå den omsettes som en del av produktets verdi, og dermed
også på grunnlag av de forhold hvorunder de forskjellige deler
av kapitalen fornyes, idet verdien av det årlige innskudd for-
nyes i sin helhet hvert år, mens verdien av den øvrige kapital
erstattes bruddstykkevis og først fornyes efter flere års forløp.
Adam Smith almindeliggjør disse begrepsbestemmelser og
anvender dem på all kapital, istedenfor bare på den kapital
som er nedlagt i landbruket, som hos Quesnay. Derav følger
uten videre at de almengyldige begreper fast og flytende kapital
trer istedenfor de oprinnelige og årlige innskudd, som er hentet
fra de særegne forhold i landbruket, slik at et omslag av den
faste kapital alltid omfatter mere enn ett omslag av den flytende
kapital, uten hensyn til dettes varighet. Dermed har Adam
Smith omdannet de årlige innskudd til flytende kapital og de
oprinnelige innskudd til fast kapital. Men dette er også hans
eneste fremskritt. Hans fremstilling står forøvrig langt tilbake
for Quesnays.
Hans uklarhet viser sig allerede i den grove måte hvorpå
han åpner sin undersøkelse: «Der finnes to forskjellige måter
hvorpå en kapital kan anvendes for å avkaste inntekter eller
profitt for eieren.»
De forskjellige måter hvorpå en verdi kan anbringes for å
gjøre tjeneste som kapital og avkaste en merverdi, er like mang-
foldige som investeringsmulighetene overhodet. Kapital kan
anbringes i alle virksomhetsgrener, og kan endog gjøre tjeneste
som kapital for eieren uten å innskytes i produksjonen, f. eks.
som rentebærende kapital, eller handelskapital. Men dermed
har vi fullstendig forlatt undersøkelsens virkelige gjenstand:
hvilken virkning har sammensetningen av den produktive kapital
på kapitalens omslag — uansett i hvilken produksjonsgren den
finner anvendelse.
Adam Smith skriver videre: «For det første kan kapital
anvendes til å dyrke, fabrikere eller innkjøpe produkter som
derpå selges med profitt.» Det eneste Adam Smith her forteller
oss er at kapital kan anvendes både i landbruket, i industrien
og i handelen. Han nevner altså her bare de forskjellige områder
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
